Om meg

Mitt navn er Marte Olsen, jeg er en 28 år gammel dame fra Oslo som nylig har valgt bort det stressende byliv til fordel for den hyggelige bygda Dokka i Oppland. I mars 2019 kjøpte jeg et bruk 6 km sør for Dokka. Bruket er på totalt 30 mål med 20 mål fulldyrket jord. Nå har jeg gjort om ca. 1-2 mål av denne jorda til en frodig grønnsakshage med fokus på mangfold og økologi i praksis.

Jeg tror at vi kan bremse klimaendringene, hindre utrydding av biologiske mangfold, redusere matsvinnet og bidra til levende bygder gjennom kostholdet vårt. Derfor skal jeg nå bare spise mat fra Oppland en hel måned og ta et dypdykk inn i hvordan matvalgene våre påvirker verden rundt oss.

De siste 5 årene har jeg vært svært opptatt av mat. Jeg har vært aktiv i SPIREs matutvalg og har tatt flere dypdykk inn i mat, natur og miljø. Så godt som 95 % av kostholdet mitt består av råvarer, de fleste lokale. De resterende 5 % er holdt av til sosiale arrangementer, møter og selskaper der det blir servert høyt prosessert mat som kjeks, kaker og godteri. Det er viktig å kunne bryte reglene sine en gang i blant. Interessen min for mat kommer av flere grunner, blant annet hensyn til miljøet, min egen helse og sosial rettferdighet. Det er nettopp dette som er grunnen til at jeg nå setter i gang med dette prosjektet for å se på effekten av matvalgene våre på klima, naturmangfold, miljø og matsvinn.

Visste du at jeg de første tjue årene av livet mitt ikke var spesielt opptatt av mat? Heldigvis har jeg hatt en mor som alltid har laget hjemmelaget mat av relativt god kvalitet. Noe posesupper og posegryter har det vært, men det har også vært mye råvarer. Da jeg flyttet for meg selv i begynnelsen av tjueårene hadde et svært fattig kosthold som i stor grad besto av pasta. Ja, ofte bare pasta med smør, ost og av og til litt fiskekaker. Kanskje ikke det verste man kan spise, men særlig innholdsrikt var det ikke.

I 2014 synes jeg selv at jeg hadde blitt litt for tjukk. Dette kan kanskje virke fornærmende på mennesker som virkelig sliter med overvekt, men det var nå så. Jeg ville vite mer om hva jeg spiste og begynte å undersøke. I starten var jeg ganske streng og begynte å telle kalorier. Det ble cottage cheese, sukkerfrisaft, produkter høye på protein og lite råvarer. Ikke nødvendigvis det beste kostholdet, men det fungerte. Det viktigste var kanskje at det gjorde meg mer interessert i hva jeg puttet i meg og begynte å forske videre.

Omtrent på samme tid begynte jeg å dyrke mine første grønnsaker, se etter spiselige planter i naturen og eksperimentere med matlaging. Studiene mine i økologi har definitivt påvirket valgene mine og gjort meg mer bevist på hvordan vi behandler planeten vår og på et senere tidspunkt ble jeg klar over hvor viktig maten vår er for vårt et mangfold i tarmen.

De neste årene ble en gradvis prosess, hvor jeg stadig valgte bort ferdigprodukter og begynte å lage mer mat, med lokale råvarer. I 2018 ble jeg for første gang introdusert for tarmbakterier og jeg ble med en gang svært interessert i temaet. Jeg kjøpte bøker som «sjarmen med tarmen», «sunn tarm, klart hode» og «hjernen og tarmen». Lesingen var ytterst interessant og det ble stadig mer klart for meg hvor viktig kostholdet vårt er for hvordan vi har det både mentalt og fysisk. Spesielt ble jeg oppmerksom på hvor stor innvirkning høy prosessering av maten har på helsa vår, altså ultraprosessert mat.

Ultraprosessert mat er nemlig koblet til livsstilsykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer og fedme. Det er nemlig en av de få tingene forskerne er enige om, vår vestlige diett, som i stor grad består av ultraprosesserte produkter, er årsaken til de høye forekomstene av livsstilsykdommer i den vestlige verden. Siden i fjor har jeg nesten helt kuttet ut ultraprosessert mat og nå finnes nesten bare råvarer i kjøkkenskapet mitt.

Kjøkkenskapet mitt består i dag nesten utelukkende av råvarer. Erter, bønner, bokhvete og havregryn er produkter jeg bruker ukentlige. Mange av disse produktene må jo bort når jeg begynner på prosjektet. Men ertene skal få bli. Samtidig skal jeg fylle opp med litt byggryn og valset spelt/bygg. Mel har jeg plassert i et annet skap, siden jeg kjøper 5 – 10 kg sekker av gangen.

Interessen min for mat, helse og miljø har altså fått meg til å begynne å tenke på «hva er den ene tingen vi kan gjøre som kan påvirke alle disse tingene samtidig?». Og da kommer jeg kun frem til svaret: «jo, gjennom maten vår». Dermed begynte tankene å surre rundt det å prøve å spise så lokalt som mulig en hel måned og se hvordan det går. Håper du vil følge meg på reisen min!

%d bloggere like this: