Hva har jeg tenkt å spise?

Snart er det tid for å tømme kjøkkenskapet og gjemme bort innholdet en måneds tid. Jeg gjorde en rask sjekk her om dagen med hva jeg kunne beholde i skapet, og det ser ut til at det kun er ertene og byggrynene som får stå, og saltet da (selv om det ikke er fra Oppland). Dette må jeg helt ærlig innrømme at ser utrolig stusslig ut. Utenom dette har jeg også 20 kg mel i skapet, det hjelper jo litt på. Heldigvis skal jeg snart en tur til Johan Swärd på Brandbu for å kjøpe rapsolje, mer gryn og noe mer mel. Men hva mer skal jeg spise? Klarer jeg virkelig å lage noe godt hver dag bare med ingredienser fra Oppland?

GRØNNSAKER, FRUKT OG BÆR

Heldigvis for meg så har jeg et hage full av grønnsaker. Det er jo ikke helt tilfeldig at jeg har valgt september som måned for å starte med dette prosjektet. Nå bugner det av bønner, squash, sukkererter, kålvekster, grulrøtter, rødbeter, agurk, løk, fennikel, neper, salater og mye mer i hagen. Jeg spiser også mye bær og har tenkt å få tak i bringebær fra bringebærprodusenten i Søndre Land, som jeg dessverre ikke husker navnet på. Solbær skal jeg plukke hos noen venner av meg i Valdres og litt rips skal jeg få av naboen.

MELKEPRODUKTER

Jeg spiser MYE melkeprodukter. Det går fort 3-4 liter yoghurt i uka, gjerne 0,5 kg ost og gjerne en del rømme/fløte. Jeg er litt usikker på om jeg klarer å skaffe nok melk/melkeprodukter for å klare meg gjennom september, men jeg får prøve. I hovedsak skal jeg kjøpe melk fra Vikabråten gårdsmat. Gården er drevet av Ole-Jacob og Yvonne, to fantastiske mennesker som virkelig driver bærekraftig, med fire fantastiske melkekyr av rasen dølafe. Der får kuene bare gress, noe jeg bare elsker! Utenom Vikabråten har jeg lyst til å prøve å finne noen flere melkeprodusenter. Kjenner du noen i Oppland som driver med gressfora ku/geit og melk? Ta gjerne kontakt!

KJØTT OG FISK

Kjøtt er kanskje noe av det greieste å få tak i, spesielt gressfora lam. Jeg skulle veldig gjerne hatt tak på noe gris foret på bare norske råvarer, dette må da være mulig? Kjenner du noen? Ta kontakt! Forhåpentligvis får jeg tak i noe lokal fisk og noe lokalt gressfora storfekjøtt.

BRØD OG KORN

Jeg har tenkt å kjøpe alt av korn fra Johan Swärd på Brandbu, der kan jeg få tak i både spelt, bygg og rug både i helkorn, sammalt og virvelmel. Da kan jeg bake mitt eget brød, tortillalefser, pitabrød og nan. Jeg baker alt med surdeig, så på den måten har jeg løst heveproblemet.

Dermed kommer nok frokostene til å bestå av korn, yoghurt og bær. Lunsjen blir nok fort brød med hjemmelaget pålegg i form av påleggssalater, ost og kanskje noe ertehummus med rødbeter. Til middagene skal jeg hente en del inspirasjon fra http://www.norsktradisjonsmat.no, men også fra kokebøker jeg har her hjemme. Kanskje det er på tide å finne frem Schønberg Erken igjen?

Det er egentlig fryktelige enkelt å spise sunt – og kjøper du lokal mat er det nesten umulig å kjøpe «feil» mat!

Blir du provosert om jeg sier det er utrolig lett å spise sunt og unngå livsstilsykdommer? Det er faktisk så enkelt at vi nesten kunne avlåst all ernæringsforskning og likevel trolig unngått en stor andel av de livsstilsykdommene vi dag ser i den vestlige verden (som også er godt på vei inn i andre deler av verden, dessverre). For ernæringsforskere verden om er uenig om mye. Skal vi spise mest karbohydrater eller fett? Er sukker farlig? Blir vi syke av mettet fett? Det blir ikke ernæringsforskere enige, men det er to ting de er enig om:

  1. Befolkningen i steder av verden som har en diett med høy andel ultraprosessert mat, som oss her i den vestlige verden, har forekomster av livsstilsykdommer som diabetes, fedme og hjerte- og karsykdommer.
  2. Befolkningen i steder av verden som har en ditt med høy andel råvarer, enten det er mye kjøtt eller mye planter, har ikke disse livsstilsykdommene.

Når jeg fortalte dette til min kollega Stine, sa hun «Og vann er vått». For kanskje er dette en allmenn sannhet? Vi vet vel egentlig at Big Mac, Pringles og Vestlandslefse ikke er bra for oss. Men hva med kokt skinke, tacokrydder og posesuppe? Tenker vi på det som usunn mat?

Så hva er egentlig uprosessert, prosessert og ultraprosessert mat?

  • Uprosessert mat: frukt, frø, blader, røtter, sopp, fisk, kjøtt og egg.
  • Minimalt prosessert mat: frosne bær og grønnsaker, ris, korn, tørkede belgvekster, kvernet og tørket kjøtt.
  • Prosessert mat: inneholder fortsatt mye råvarer, men er blitt tilsatt noe som f.eks sukker, salt eller olje. Hermetiske tomater, ost, brød og bacon hører hjemme i denne kategorien.
  • Ultraprosesserte mat: Kjennetegnet for denne gruppen mat er at de i stor grad består av ekstrakter fra råvarer (sukker, stivelse og vegetabilske oljer) og ingredienser fremstilt i laboratorier som emulgatorer, smaksforsterkere, fortykningsmidler. Innen denne kategorien finner vi brus, energidrikker, kjeks, iskrem, kaker og kakemikser, suppeposer, boller, nudler, potetgull, pommes frites, frossenpizza, pølser, og gotteri.

De fleste av oss spiser vel både kokt skinke, tacokrydder og posesuppe relativt jevnlig, ja, kanskje du til og med har gjort det store deler av livet, uten å bli syk? Og det er noe av problemet med denne svært høyt prosesserte maten. Det tar lang tid før man ser virkningene på befolkningen. Nyere forskning har derimot vist at og hvordan dette påvirker oss.

I et forsøk for å se hvordan ultraprosessert mat påvirker skulle to grupper med mennesker la seg teste i fire uker. To av ukene skulle de spise råvarebasert og to av ukene skulle de spise ultraprosessert. Deltagerne fikk servert mat med like mengde næringstoffer og hadde fri tilgang til mellommåltider. Forsøket viste at når deltagerne spiste den høyt prosesserte maten, så spise de mer, ca. 500 kcal i gjennomsnitt. Dermed la deltagerne på seg omtrent 0,5 kg i uken. Derimot hadde den råvarebaserte dietten motsatt effekt og deltagerne gikk i snitt ned i vekt. Det ser altså ut til at det er hvordan maten er laget som avgjør hvor mye vi spiser og dermed hvor mye legger på oss.

Denne forskningen viser at det trolig har noe for seg å spise mer råvarebasert. Råvarer er enkle å få tak i lokalt. Det er vel faktisk nesten helt umulig å få tak i noe som er sterkt prosessert fra en bonde eller småskalaprodusent? Kanskje med unntak av noe spekemat, så er det meste vi får kjøpe på Bondens Marked, REKO-Ringen og lokale markeder, råvarer.

Når jeg nå bare skal spise mat fra Oppland blir det vanskelig å få tak i ferdigmat og alt må lages fra bunnen. Dette er jo ikke noe nytt for min del, så det bør gå bra. Utfordringen blir at mange av de ingrediensene jeg bruker mye av er importerte, som linser, bønner og asiatiske krydder. Da er det godt å ha en hage full med urter, grønnsaker og bo i et fylke som bugner over av gode, deilige råvarer.

Lyst til å lese mer?

Artikkel om ultraprosessert mat og hvordan den påvirker oss https://www.mdpi.com/2072-6643/10/3/365/htm

Hvem er jeg?

Mitt navn er Marte Olsen, jeg er en 28 år gammel dame fra Oslo som nylig har valgt bort det stressende byliv til fordel for den hyggelige bygda Dokka i Oppland. I mars 2019 kjøpte jeg et bruk 6 km sør for Dokka. Bruket er på totalt 30 mål med 20 mål fulldyrket jord. Nå har jeg gjort om ca. 1-2 mål av denne jorda til en frodig grønnsakshage med fokus på mangfold og økologi i praksis.

Jeg tror at vi kan bremse klimaendringene, hindre utrydding av biologiske mangfold, redusere matsvinnet og bidra til levende bygder gjennom kostholdet vårt. Derfor skal jeg nå bare spise mat fra Oppland en hel måned og ta et dypdykk inn i hvordan matvalgene våre påvirker verden rundt oss.

De siste 5 årene har jeg vært svært opptatt av mat. Jeg har vært aktiv i SPIREs matutvalg og har tatt flere dypdykk inn i mat, natur og miljø. Så godt som 95 % av kostholdet mitt består av råvarer, de fleste lokale. De resterende 5 % er holdt av til sosiale arrangementer, møter og selskaper der det blir servert høyt prosessert mat som kjeks, kaker og godteri. Det er viktig å kunne bryte reglene sine en gang i blant. Interessen min for mat kommer av flere grunner, blant annet hensyn til miljøet, min egen helse og sosial rettferdighet. Det er nettopp dette som er grunnen til at jeg nå setter i gang med dette prosjektet for å se på effekten av matvalgene våre på klima, naturmangfold, miljø og matsvinn.

Visste du at jeg de første tjue årene av livet mitt ikke var spesielt opptatt av mat? Heldigvis har jeg hatt en mor som alltid har laget hjemmelaget mat av relativt god kvalitet. Noe posesupper og posegryter har det vært, men det har også vært mye råvarer. Da jeg flyttet for meg selv i begynnelsen av tjueårene hadde et svært fattig kosthold som i stor grad besto av pasta. Ja, ofte bare pasta med smør, ost og av og til litt fiskekaker. Kanskje ikke det verste man kan spise, men særlig innholdsrikt var det ikke.

I 2014 synes jeg selv at jeg hadde blitt litt for tjukk. Dette kan kanskje virke fornærmende på mennesker som virkelig sliter med overvekt, men det var nå så. Jeg ville vite mer om hva jeg spiste og begynte å undersøke. I starten var jeg ganske streng og begynte å telle kalorier. Det ble cottage cheese, sukkerfrisaft, produkter høye på protein og lite råvarer. Ikke nødvendigvis det beste kostholdet, men det fungerte. Det viktigste var kanskje at det gjorde meg mer interessert i hva jeg puttet i meg og begynte å forske videre.

Omtrent på samme tid begynte jeg å dyrke mine første grønnsaker, se etter spiselige planter i naturen og eksperimentere med matlaging. Studiene mine i økologi har definitivt påvirket valgene mine og gjort meg mer bevist på hvordan vi behandler planeten vår og på et senere tidspunkt ble jeg klar over hvor viktig maten vår er for vårt et mangfold i tarmen.

De neste årene ble en gradvis prosess, hvor jeg stadig valgte bort ferdigprodukter og begynte å lage mer mat, med lokale råvarer. I 2018 ble jeg for første gang introdusert for tarmbakterier og jeg ble med en gang svært interessert i temaet. Jeg kjøpte bøker som «sjarmen med tarmen», «sunn tarm, klart hode» og «hjernen og tarmen». Lesingen var ytterst interessant og det ble stadig mer klart for meg hvor viktig kostholdet vårt er for hvordan vi har det både mentalt og fysisk. Spesielt ble jeg oppmerksom på hvor stor innvirkning høy prosessering av maten har på helsa vår, altså ultraprosessert mat.

Ultraprosessert mat er nemlig koblet til livsstilsykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer og fedme. Det er nemlig en av de få tingene forskerne er enige om, vår vestlige diett, som i stor grad består av ultraprosesserte produkter, er årsaken til de høye forekomstene av livsstilsykdommer i den vestlige verden. Siden i fjor har jeg nesten helt kuttet ut ultraprosessert mat og nå finnes nesten bare råvarer i kjøkkenskapet mitt.

Kjøkkenskapet mitt består i dag nesten utelukkende av råvarer. Erter, bønner, bokhvete og havregryn er produkter jeg bruker ukentlige. Mange av disse produktene må jo bort når jeg begynner på prosjektet. Men ertene skal få bli. Samtidig skal jeg fylle opp med litt byggryn og valset spelt/bygg. Mel har jeg plassert i et annet skap, siden jeg kjøper 5 – 10 kg sekker av gangen.

Interessen min for mat, helse og miljø har altså fått meg til å begynne å tenke på «hva er den ene tingen vi kan gjøre som kan påvirke alle disse tingene samtidig?». Og da kommer jeg kun frem til svaret: «jo, gjennom maten vår». Dermed begynte tankene å surre rundt det å prøve å spise så lokalt som mulig en hel måned og se hvordan det går. Håper du vil følge meg på reisen min!

Amazonas brenner, FNs klimapanel kommer med ny rapport og INGENTING skjer – noe må gjøres!

Jeg tror at gjennom å spise mer lokal mat kan vi bidra til større naturmangfold, mindre klimagassutslipp, bedre folkehelse og dyrevelferd.

.

FNs klimapanel sier i sin siste rapport at vi er nødt til å endre måten vi produserer mat på om vi skal nå klimamålene. Amazonas brenner og verden går mot stadig mer stordrift. Noe må gjøres! Jeg er overbevist over at vi gjennom matproduksjonen vår kan påvirke naturmangfold, klimagassutslipp, folkehelse og dyrevelferd. La oss ta for oss kjøttproduksjon. Det er ikke rent sjeldent vi blir fortalt at vi må spise mindre kjøtt, men hvor ofte har du hørt om hva slags kjøtt du burde spise? Det nevnes ikke ofte.

Storfekjøtt fra Gilde kommer som oftest fra kuer som har fått mye kraftfor, slik at de vokser fortere. Og hvor kommer kraftforet fra? Mye av kraftforet består av norske råvarer som for eksempel bygg, men det meste inneholder også soya. Felleskjøpet hevder at soya som er brukt i kraftfor i Norge er bærekraftig, dette får nok bli et innlegg senere. Dermed har vi storfekjøtt, melk og ost som bærer merket «Nyt Norge», men som er helt avhengig av utenlandsk soyaproduksjon for å yte på det nivået de gjør i dag.

Når vi nå ser Amazonas brenne, bare og bare på grunn av avskoging. Avskoging som skjer fordi det skal etableres soyaplantasjer og beiteområder til storfe. Kan vi da med god samvittighet spise noe som har spist soya? Jeg kan ikke det. Samtidig slår FNs siste klimarapport fast at vi er nødt til å endre matproduksjonen vår om vi skal stoppe tapet av biologiske mangfold og klimaendringene. Rapporten sier at vi er nødt til å produsere mer mat, men på mindre areal. Dermed er vi helt nødt til å endre måten vi produserer mat på.

Markedshager er en biointensiv måte å dyrke grønnsaker på. Den er svært arealeffektiv samtidig som den lager mange habitater for ulike grupper av insekter, edderkoppdyr og amfibier.

Jeg tror at gjennom å spise mer lokal mat kan vi bidra til større naturmangfold, mindre klimagassutslipp, bedre folkehelse og dyrevelferd. Så hvordan kan en så enkel ting som lokal matproduksjon påvirker alle disse livsviktige temaene? Lokal mat er basert på lokale ressurser, dermed utnytter man ikke andre lands ressurser. Da kan vi frigjøre areal slik at andre land heller kan fø sin egen befolkning. For eksempel med regnskogen og områdene rundt. Om alle i Norge slutter å spise dyr som har spist soya, vil behovet for soya minke. Dermed trengs mindre areal til soyaproduksjon. Dette arealet kan enten være regnskog med et ekstremt stort artsmangfold, men også områder med småskala matproduksjon, hvor matproduksjonen skjer på lag med naturen. Om slike areal får være slike areal og ikke blir omgjort til monokulturelle soyaplantasjer, så vinner artsmangfoldet.

Lokal mat kan også påvirke klimagassutslipp gjennom mindre bruk av kunstgjødsel, transport, mindre fossilt brensel og målrettet beiting. Også folkehelsen kan påvirkes av lokal mat, gjennom et mer råvarebasert kosthold. Ultraprosessert mat, altså mat som er så sterkt prosessert at du ikke ville klart å lage den hjemme på kjøkkenbenken, er den store synderen for dagens høye forekomster av livsstilsykdommer som overvekt, diabetes og hjerte- og karsykdommer. Også dyrevelferden er bedre når maten fullt og helt er laget på lokale ressurser. Når kua får spise mest mulig gress og gå mest mulig ute på beite, så har den det også bedre.

Nettopp fordi jeg tror at mat produsert på lokale ressurser er en nøkkelfaktor for en bedre verden, skal jeg nå bare spise mat fra Oppland i en hel måned. Det betyr at det ikke er lov med kjøtt som har spist mat utenfor Oppland. På reisen skal jeg kartlegge plastforbruk, kostnad og matsvinn. Samtidig som jeg skal prøve å ta et dypdykk inn i hvordan matvanene våre påvirker klimagassutslipp, naturmangfold og folkehelse.

Nytt år – mer grønnsaker

Nå er det snart tid for ett nytt år. Året da du endelig skal gjøre noen endringer i livet ditt. Kanskje har du allerede satt deg et mål for 2020 om å spise sunnere. Ja, i år skal du spise mer grønnsaker. Du er motivert, men mangler kanskje litt inspirasjon? For meg var det å spise grønnsaker, det samme som å spise salat. For 5-6 år siden hadde jeg et katastrofalt kosthold, og jeg tuller ikke når jeg sier at jeg spiste pasta med fiskekaker og tomatsuppe (fra pose), og og det var omtrent det. Opp gjennom årene har jeg lært meg gode triks for å få mer grønnsaker inn i maten. Nå er det faktisk sånn at mine kjøttetende brødre vegrer seg litt for å komme hit, fordi det er så mye grønnsaker. Og det er helt OK å være litt som dem – og man trenger ikke bli helt kanin, selv om man skal spise litt mer grønnsaker. Jeg tenkte å dele noen tips og triks for hvordan man kan få mer grønnsaker inn i kosten, uten at man tenker over at spiser mer grønnsaker. Smart, eller hva?

Vi gjør det ofte til noe vanskelig å spise sunt. Mange blir opphengt i strenge dietter eller matplaner, men om man ønsker å endre vaner, så må man jo endre livsstil. Det hjelper lite å sulte seg i en måned, om man ønsker varig vektnedgang eller økt energinivå. Derfor må man spise på en måte man liker. Enkle triks kan være å bytte ut enkle matvarer med andre, kutte ned på måltidsstørrelsen eller å ta for seg små endringer av gangen.

3 deilige retter med kamuflerte grønnsaker

Burger med grønnsaker

For noen kan det være vanskelig å kutte ned på kjøttet og få i seg nok grønnsaker. Her slås to fluer i en smekk. Jeg har brukt noen dvaske grønnsaker, som mange der kanskje ville kastet. To gulrøtter, en liten kålrot og tre små rødbeter ble skrelt og deretter kjørt i en food prosessor til en fin blanding. Dermed kan dvaske og litt ekle grønnsaker lett skjules for samboere eller andre som føler et lite gufs gå gjennom kroppen når de ser en myk og ekkel gulrot. Grønnsakene gir også masse smak og saftige, gode burgere. Men denne oppskriften trenger ikke kun å gi burgere, jeg lagde totalt 3 x 150g burgere og porsjon med kjøttboller. Kjøttbollene frøys jeg ned med en gang, og ligger klare for middag til en travel dag.

Ingredienser

Porsjoner: 6-8 Tid: 1 time

  • 500 gram kjøttdeig av sau, lam, svin eller storfe
  • 350 gram grønnsaker av eget ønske (kålrot, gulrot, rødbeter, kål, pastinakk, persillerot etc.)
  • 1 løk
  • 5 fedd hvitløk
  • Krydderblanding: 3 einebær, 4 pepperkorn, 1 spiseskje tørr rosmarin, 1 ts basilikum, 1 ts

Fremgangsmåte

  1. Skrell og grovkutt grønnsakene. Ha de deretter i en foodprosessor og kjør til en fin blanding
  2. Stek hvitløk og hvitløk. Ha deretter opp i med grønnsakene og bland godt
  3. Tilsett kjøtt til grønnsakene, enten i foodprosessoren eller en kjøkkenmaskin og bland godt
  4. Bland inn krydderne
  5. Sett burgerdeigen i kjøleskapet og la den stå et par timer til den er kjølig.
  6. Stek burgere eller kjøttboller i stekepannen.
  7. Server med burgerbrød, peppermajones, rødløk og grønnkål.

Fiskeboller i hvit grønnsaksaus

Potet og purresuppe er en kjent klassiker, men den kan tas til nye høyder ved å inkludere litt blomkål. Sammen med deilige krydder som sennep, pepper, allehånde og einebær blir denne suppen en deilig smaksopplevelse med mange bruksmåter. Den er veldig god å spise på egenhånd, men passer enda bedre sammen med litt fiskeboller eller i en grateng. Har du barn som ikke er overbegeistrert for grønnsaker? Lag denne suppen i stedet for hvit saus. Denne kan også benyttes som saus til fiskegrateng eller en annen grønnsaksgrateng.

Porsjoner: 2-4 tid: 40 minutter

Ingredienser

Saus:

  • 1/2 purre
  • 1/2 blomkål
  • 300 gram potet
  • Krydderblanding: 2 einebær, 3 allehåndkorn, 1 ts sennepsfrø og 3 pepperkorn
  • 7 dl kraft eller vann
  • 1 spiseskje buljong om du har brukt vann
  • 1 dl fløte
  • 2 dl helmelk

Fiskeboller (disse kan du også kjøpe, Loftons hjemmelagde er helt uten tilsetningsstoffer)

  • 400 gram hvit fisk, gjerne en blanding av torsk og hyse
  • 1 spiseskje potetmel
  • 1 egg
  • 2 dl melk

Fremgangsmåte

Saus

  1. Stek purre i en kjele til den klapper sammen
  2. Knus krydderne i en morter eller krydderkvern
  3. Tilsett krydderblandingen og la den steke sammen med purren i ca 5 minutter
  4. Tilsett blomkål, potet og kraft/vann.
  5. La det koke til alle grønnsakene er møre.
  6. Kjør en stavmikser gjennom blandingen
  7. Ha i melk og fløte. La det deretter koke opp
  8. Server med hjemmelaget flattbrød og litt ferske krydderurter

Fiskeboller

  1. Kjør fisk og salt til en seig masse i en hurtigmikser (food prosessor).
  2. Bland inn potetmel og pepper og kjør alt godt sammen.
  3. Tilsett egget og spe med melk (i en tynn stråle) mens maskinen går. Stopp litt underveis slik at all væsken får blandet seg godt inn i farsen før du fortsetter (hvis ikke kan farsen skille seg). Skrap ned langs med kantene underveis hvis nødvendig. Farsen skal bli glatt og fast.

Server med litt fersk persille og nykvernet pepper


Tomatsaus med masse grønnsaker

Det er mange enkle, men gode triks for å fylle på med mer grønnsaker i løpet av dagen! Denne tomatsausen er proppfull av grønnsaker og dermed næringsstoffer. Lag en stor porsjon, som her, frys ned og bruk når du trenger det! Denne tomatsausen egner seg godt som pastasaus, pizzasaus, i lasagne, chilli sin/con carne, eller noe annet du skulle finne på!

Ingredienser:

  • 2 spiseskjeer rapsolje
  • 1 løk
  • 5 fedd hvitløk
  • 1 chilli
  • Krydderblanding: 1 ts allehånde, 1 ts tørket traktkantarell, 1 ts pepper, 1 spiseskje paprika
  • 2 spiseskjeer tomatpuré
  • 2 bokser hermetiske tomater
  • 2 gulrøtter
  • 2 stilker stang selleri
  • 6 dl vann eller kraft
  • 1 dl rødvin
  1. Varm rapsolje i en gryte på lav-middels varme
  2. Stek løk og hvitløk til løken er blank
  3. Tilsett chilli, tomatpuré og krydderblandingen og la det surre noen minutter
  4. Tilsett hermetiske tomater, kraft, grønnsaker og rødvin
  5. La det koke under lokk i 1 – 3 timer.
  6. Bruk til pastasaus, lasagne, pizza, chilli con/sin carne eller det du skulle finne på!
  7. Frys gjerne ned i mindre porsjoner, så har du tomatsaus klar når du trenger det!