Fermentering: introduksjon

Fermentering kan påvirke helsen vår positivt og er en fin måte å konservere høstens grønnsaker. Faktisk så kan fermenterte grønnsaker holde så lenge som opptil et år. Det var nettopp dette fermentering ble bruk som i gamle dager over store deler av verden. Kanskje har du hørt om kimchi, saurkraut eller yoghurt? Kimchi er koreansk råkost fermentert med chilli, den klassiske saurkrauten er fermentert kål og yoghurt kjenner vi alle til. Men visste du at også ost og spekemat er fermentert? Nå gjelder ikke det den moderne osten eller spekematen, den er behandlet med både høye temperaturer og bakteriedrepende midler, slik at melkesyrebakteriene dør. Men før den industrielle matlagingens tidsalder var både osten og spekematen full av gode bakterier. I dag kan en fortsatt finne upasteurisert ost og spekemat hos små lokale aktører i markedet.

Er det viktig at det er melkesyrebakterier i maten vår? Er det ikke bra at det industrielle kjøkken har fjernet de fleste sykdomsfremkallende bakterier fra maten vår? Maten vår har tross alt aldri vært tryggere, i den forstand at den sjelden gjør oss akutt syke. Men er den fortsatt sunn? Blir vi ikke stadig tjukkere og tjukkere? Får ikke stadig flere mennesker livsstilsrelaterte sykdommer? Kanskje vi til og med kan bruke maten vår som medisin? Kan fermentert mat bidra til å kurere eller lette plager ved livsstilsrelaterte sykdommer? Spørsmålene er mange, og jeg skal prøve så godt jeg kan å besvare de i løpet av dette innlegget.

Magen, tarmen og kosten

Tarmhelse er i vinden som aldri før. Stadig blir flere og flere av oss opptatt av hva som skjuler seg i disse meterne av kroppens fordøyelsessystem. Bøkene er mange og flere vil kjenne igjen titler som «Sjarmen med tarmen», «Sunn tarm – klart hode» og «Hjernen og tarmen». Dette er bøker som alle tar for seg tarmens funksjon og innvirkning på helsa vår på en forståelig måte for de fleste av oss. Hva er det som gjør at så mange av oss blir så interessert i dette? Trolig har det med at flere og flere av oss sliter med magen. Tilfeller av irritabel tarm har skutt i været de siste 30 årene, mange sliter med humørsvigninger, depresjoner og utmattelse.  Mange har kanskje vært hos både leger og spesialister, men mange blir ofte avfeid med at dette er psykiske plager. Men er det det? Eller kan det finnes en fysisk årsak bak alt dette?

I tarmen vår finnes det milliarder av bakterier, bakterier som hjelper oss med fordøyelsen og samtidig sender signaler til hjernen vår. Enkelt sagt kan vi si at bra bakterier sender bra signaler til hjernen, mens dårlige bakterier sender dårlige signaler. Dermed påvirker hvilke bakterier du har i magen også hvordan du føler deg. Når de er så viktig, så burde vi definitivt ta litt bedre vare på dem. For visste du at du trolig får i deg bakteriedrepende midler hver dag? En slik påkjenning på kroppen, det må merkes.

Kokt skinke, påleggssalater, salami, ferdigsalater og alt annet som inneholder en form for konserveringsmidler inneholder stoffer som dreper bakteriene i tarmen din. Når noen bakterier blir borte, så tar andre over. Sammen med et kosthold fattig på fiber, så vil det naturlig være bakterier som trives i et fiberfattig miljø som tar over. Da begynner dårlige ting å skje. Hele tiden sender tarmen din signaler opp til hjernen din, samtidig som hjernen din sender signaler til tarmen din. Har du hørt om stress mage? Ja, det er faktisk en greie. Når vi bli stressa så sender hjernen signaler til tarmen som får den oppføre seg unormalt og fordøyelsen slutter å fungere som den pleier. Det samme gjelder andre veien, når vi spiser matvarer som gir grobunn til de dårlige bakteriene går også hjerne vår inn i en «stressmage-modus», og den slutter å fungere optimalt. Dermed kan vi føle oss trette, demotiverte eller sinte.

For noen mennesker har denne dårlige kommunikasjonen tatt overhånd og det er blitt en del av hverdagen. Forskning har vist at mennesker som sliter med depresjon har en annen og fattigere bakteriesammensetning i tarmen enn mennesker uten depresjon. Samtidig viser forskning at det er mulig å bli frisk ved å endre kosthold. I boken «Sunn tarm – klart hode» tar Dr. Pearlmutter opp flere tilfeller der mennesker med blant annet autisme og adhd får svært økt livskvalitet etter å ha endret kosthold. Så hva slags kosthold burde vi ha?

Nyere forskning viser at graden av prosessering er avgjørende for om hvor mye vi spiser. Blant annet inneholder ofte en god del høyt prosessert mat tilsetninger som hemmer vår egen metthetsfølelse, som gjør at vi spiser mer og dermed øker sjansen for å bli overvektig. Hva vil det si at maten er høyt prosessert? Forskere og ernæringsfysiologer sier at maten er ultraprosessert. Det vil si at den er så høyt prosessert at det er vanskelig å kjenne igjen råvarene maten består av. Dette må skilles fra prosessert mat, som ikke nødvendigvis er usunt. Andre kjennetegn på ultraprosessert mat er ingredienser du ikke finner i et vanlig kjøkkenskap og lang holdbarhet. Kokt skinke, polarbrød, rekesalat, byggrynssalat og kjeks er eksempler på mat som er ultraprosessert og denne maten bør vi holde oss unna eller kun spise ved spesielle anledninger. Det vi bør spise mer av er råvarebasert mat. Mat som er laget helt fra bunnen av uten rare tilsetninger. Da er det faktisk ikke så nøye om man teller kalorier, karbohydrater, fett eller protein. Samtidig kan et større inntak av fermentert mat hjelpe på symptomer ved irritabeltegn, depresjoner og andre livsstilsrelaterte plager. Men om vi fortsetter å spise mat med bakteriedrepende midler, har bruken av fermentert mat liten effekt. Men hva er egentlig fermentering? Er det vanskelig? Kan man gjøre det på benken hjemme? Trenger man avansert utstyr?

Hva er fermentering?

Fermentering er gjæring eller celleånding uten oksygen om du vil, såkaldt anaerob celleånding. Det skjer overalt og hele tiden. Gjæring kommer i flere utgaver: alkoholgjæring, eddikgjæring og melkesyregjæring, som er det dette heftet først og fremst skal handle om. Melkesyregjæring er en prosess der melkesyrebakterier omdanner sukker og stivelse til melkesyre. Melkesyrebakterier finnes i alt rundt oss, fra planter til kjøtt og til og med i vår egen kropp. De liker ikke oksygen og trives i sure miljøer.

Hvorfor fermentere?

Fermentering øker holdbarheten til det man fermenterer. Her kan vi sammenligne holdbarheten til en kål i kjøleskapet, den er kanskje 5-6 måneder om den blir oppbevart helt riktig, men kan være holdbar i over et år når den er fermentert. Melk vil trolig holde seg i kjøleskapet i 1 – 2 uker avhengig av pasteurisering, mens yoghurt kan fint holde seg dobbelt så lenge. Kjøtt vil relativt fort råtne, mens en fermentert spekepølse kan være holdbar i lang tid. Utenom å øke holdbarheten til produktene kan det også påvirke positivt inn på helsa vår ved å tilføre melkesyrebakterier til tarmen.

Hvordan fermentere?

Utstyr

Du trenger ikke spesielt med avansert utstyr for å fermentere, de fleste har allerede det de trenger på kjøkkenbenken

  • Glassbeholder, gjerne i ulike størrelser. Jeg bruker ofte 0,3-0,4 liter fermenterte grønnsaker, 1 liter til kombucha og kimchi.
  • Bolle i glass, keramikk eller tre.
  • Salt uten antiklumpemiddel til fermenterte grønnsaker
  • Sukker, gjerne økologisk, til kombucha.
  • Lufttette flasker til kombucha

Fremgangsmåte

Det er ulike måter å fermentere på. Det kan skje med vann og sukker, vann og salt og bare med væsken fra grønnsakene selv. Det er vanligst å fermentere kål i sin egen væske, mens med andre grønnsaker er det oftest nødvendig å fylle på med vann. Der det allerede finnes sukker eller stivelse for bakteriene å fermentere, så er det ikke nødvendig med påfyll av sukker, men der er det ønskelig å skape et mindre gjestmildt nivå for de dårlige bakteriene. Dermed lager vi en saltlake.

Noen retningslinjer for fermentering:

  • Bruk rene glass, men de trenger ikke være sterilisert. Jeg har aldri sterilisert mine og heller aldri hatt problemer med mugg. Vanlig kjøkkenhygiene holder.
  • Bruk økologiske råvarer så langt det er mulig.
  • Bruk skall på grønnsakene så langt det er mulig. Bruk heller en grønnsaksbørste enn skreller.
  • Er det varmt i rommet der du fermenterer, bør glassene plasseres et annet sted. Sommeren 2018 var det fryktelig varmt og dermed vanskelig å få et godt resultat. Mellom 15-25 grader er greit. Men rundt 20 er ideelt.

Det som er fint med fermentering er at man kan i grunnen fermentere alt! Men mine beste tips er å fermentere kål, rødbeter og agurk.

Oppsummering: uke 3

3/4 unnagjort! Vet dere hva? Jeg gleder meg faktisk til å gå på butikken. Det hadde jeg faktisk ikke trodd. Som noen av dere vet er jeg litt i mot å handle for mye matvarer på de store dagligvarekjedene. De har rett og slett for mye makt. Men nå må jeg innrømme at jeg er litt lei av å måtte gå så hardt til verks for å få tak i maten min. Det burde vært mulig å få tak i lokal mat på en enklere måte. Kanskje vi skulle starte en lokalmat ring her i området?

Jeg har jo REKO-Ringen, men der er det kun mulighet for å kjøpe direkte fra bonden. Det er ikke lov med noen mellomledd. Kanskje burde det vært lettere å starte opp små uavhengige dagligvarekjeder? Kanskje skulle det vært en måte for forbrukere å handle lokalt, uten at de måtte oppsøke en bonde? I Oslo finnes det en tjeneste som heter http://www.dyrket.no, det er et mellomledd der bonden fortsatt får en anstendig lønn, men det er enkelt å handle via en nettbutikk. Kanskje burde det lages flere sånne ordninger rundt om i landet. Spørsmålet er vel om det finnes et marked for det?

En slik tjeneste hadde definitivt gjort det mer attraktivt for flere å handle lokalt. Kanskje jeg må sette i gang med det? Foreløpig får jeg ta til takke med å handle rett fra bonden. Heldigvis trenger jeg ikke handle så mye mer foreløpig. Selv om jeg veldig gjerne skulle ha kjøpt mer melk og rømme. Det er så mye godt jeg har lyst til å lage, der jeg trenger melk! Grønnsakslasagne, gratenger, tartiflette og paier. Jeg prøvde å lage en grønnsakslasgne med rømme og vann innblandet, det ble ikke vellykket. Fettet i rømmen skilte seg ut og la seg som et deilig fettlag.

Utenom grønnsakslasagne har prøvd meg på lammewok i tortilla, jeg har stekt lammestek, gulrotsuppe, taco, shepherd`s pie, pizza, solbærpai og falafler. Når jeg leser igjennom denne lista nå, så høres det ut som jeg har spist meget godt. Og det har jeg kanskje og? Selv uten melk.

Denne uken har jeg også vært på lokal radio og pratet om prosjektet, deltatt på debatt på høyskolen i Lillehammer og skaffet meg høner. For å ha tid til alt dette har jeg da hatt fri fra jobb i tre dager.

Hvor mye penger har jeg brukt denne uka?

Igjen så er jeg litt usikker, men jeg har spist en del kjøtt. En halv kilo kjøttdeig og 200 gram lammestek. Det er vel fort 150-200 kroner, kanskje? Så har jeg spist omtrent 300 gram ost, noe som tilsvarer ca. en 100 lapp. Av frukt og grønnsaker har jeg spist litt poteter, mye gulrøtter, litt salat, neper, grønnkål, erter, solbær og løk. Egentlig kjennes det ut som jeg har spist veldig lite grønnsaker denne uka. Men det blir nok fort en verdi på 200-300 kroner, selv om jeg har betalt kroner null for dem. Til sammen så er jeg nok rundt 500 kroner betalt, men opp mot 800 i verdi. Så jeg ligger ikke så mye over det som er anbefalt av forbrukerrådet. Så kan det diskuteres om egentlig burde bruke mer penger på mat?

Søppel

Jeg har fortsatt svært liten mengde søppel. Det er igjen bakepapir og plastposer som dominerer. Jeg er faktisk usikker på om jeg kunne ha bruk særlig mindre mengde plast og papir. Ca. 280 gram søppel har jeg produsert de tre siste ukene. Det er rett under 100 gram i uka. Noe som tilsvarer 5,2 kg søppel i året. Det er en ganske stor kontrast til de rundt 400 kg en vanlig husstand kaster i løpet av et år. 400 kg tilsvarer 7,7 kg søppel i uka. Der er det nok en del matsvinn også bakt inn. Mitt matsvinn er forøvrig veldig lavt og nå har jeg fått meg høner, så nå kan de få nyte rester som ikke blir spist.

Siste innspurt

Nå er det klart for siste innspurt. Det blir en uke uten melk og yoghurt. Jeg skal prøve å få laget en deilig lammegryte, gnocchi og kanskje en kake?

Hva burde maten vår koste?

For en liten stund siden delte jeg en spørreundersøkelse med venner og bekjente på Facebook. Ca. 50 stk tok seg tid til å svare. En av tingene jeg lurte på var, hva som var den avgjørende faktoren for hvilke butikker og produkter de valgte. Over halvparten svarte at pris var det viktigste. Derfor har jeg nå litt lyst til å snakke om pris på matvarer.

Vi bruker omtrent 12% av lønningen vår på mat. Det stemmer ganske bra for min del. Jeg bruker ca. 3000 kroner på mat hver måned, av og til bruker jeg en del mer og snuser opp mot 5000 tallet, men det er ikke så ofte. Men selv den summen synes jeg er helt OK. Forbrukerøkonomer ville ment jeg sløste med pengene mine, men gjør jeg det? Kanskje jeg nettopp burde bruke mer av pengene mine på mat, slik at jeg har mindre penger å bruke på andre ting?

Forrige torsdag hadde jeg besøk av en journaliststudent. Han hadde et artig synspunkt angående prisen på mat. Er matvarene prisene roten til alt vondt? Altså, fordi vi nå bruker så lite penger på mat i forhold til tidligere, så har vi mer penger å bruke på andre ting og dermed får vi et forbruksproblem. Hadde vi fortsatt måtte bruke 40 % av lønningene våre på mat hadde vi ikke dratt til syden flere ganger i året, handlet 40 nye antrekk i året eller eid tre biler.

Det er selvfølgelig ikke et alternativ å sette opp matvareprisene så mye, det ville skapt ramaskrik samfunnet rundt. Men hvorfor vil vi ha så billig mat og reflekterer egentlig matprisen, matvarens verdi? Siri Helle snakker i boken «Matmakt på butikken» for hvor OK det er med høye boligprisen, ja det er bra med god prisutvikling i boligmarkedet, men maten vår, den skal koste minst mulig. Vi må både ha bolig og mat. Hvorfor er det greit at bolig skal være dyrt, mens maten vår den skal vi helst ikke betale noen ting for?

Mange synes maten er dyr. Ja, faktisk er den 30-40 % billigere i nabolandet vårt Sverige. Hvorfor kan vi ikke få så lave matvarepriser i Norge også? Forskjellen ligger i lønnsnivået. Svenskene bruker omtrent 12 % av lønningene sine på mat. Det samme som oss. Men om man kan tilby så lave matvarepriser i Norge, så kunne vi kanskje oppnådd det samme i Norge. Om vi la ned norsk jordbruk og baserte oss kun på import fra lavkostnadsland. Samtidig som vi lot butikkansatte gå ned i lønn og senket nivået for dyrevelferd. Ja, da kunne vi fått billigere mat i Norge også.

Men er maten egentlig billig, eller er den bare billig for deg og meg? Lav pris i butikken har oftest sin pris andre steder i verdikjeden i form av naturødeleggelse eller dårlige arbeidsvilkår. Hvorfor aksepterer vi at en tomatplukker i Italia må jobbe for luselønn, norske bonden må jobbe ved siden av eller at grisene våre lider som følge av et ensidig fokus på pris?

Hadde vi vært villige til å betale mer for maten vår om vi visste mer om den? Har avstanden til matproduksjonen gjort oss ufølsomme? Etter dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» ble mange forferdet. Kanskje du til og med stoppet å kjøpe grisekjøtt på butikken eller gikk over til å kjøpe frilandsgris. Gjør du det fortsatt? Eller har du gått tilbake til gamle vaner. Ja, for det gjør vel ikke så mye om jeg bare kjøper den ene pakken med kokt skinke? Eller de kotelettene?

Kanskje bør vi alle tenke mer over hva slags mat vi kjøper, den avgjør tross alt hvordan vi har det. Det er ingen hemmelighet at billig mat ofte er hardt bearbeidet. Hardt bearbeidet mat er drivkraften bak livsstilsykdommer som diabetes, overvekt og kan også påvirke vår mentale helse. Men hvorfor er vi ikke mer opptatt av våre egen helse? Eller, det er vi vel? Vi kjøper kosttilskudd, spesialprodukter og trener på treningssenter. Men kanskje vi heller burde bruke de pengene på lokal, kortreist og økologisk mat? Da hadde vi ikke bare blitt sunnere, men også gjort klima, mennesker og dyrene en tjeneste.

Oppskrift: Gjeternes pai

Gjeternes pai eller shepherds pie er kanskje mer kjent for nordmenn flest. Det er jo tross alt en engelsk rett. En engelsk rett som passer helt perfekt å lage med ingredienser fra Oppland. Shepherd`s pie er egentlig ikke en pai, men en rett der man har kombinert potetmos og en gryterett i en form. Nederst finnes gryteretten og på toppen av den legger man et lokk av potetmos. Deilig høstmat!

Jeg har laget min Gjeternes pai med rester, rester av potetmos, rester av kraftlaging og rester av en gulrotsuppe, men man kan jo fint lage den uten rester også.

Ingrendienser

Kjøttsausen

  • 300 g kjøttdeig av lam eller storfe
  • Kraftgryte
  • 2 fedd hvitløk
  • 1 ts oregano, merian og basilikum
  • 1/2 dl rømme

Kraftgryte (du kan også bruke supperester)

  • 250 g gulrøtter
  • 2 løk
  • 2 fedd hvitløk
  • 1 stangselleri
  • 1/2 liter vann eller kraft
  • 200 g andre grønnsaker, gjerne dvaske og ting du ikke ville spist ellers.
  • 1/2 dl olje

Potetmos

  • 500 g poteter
  • 1/2 dl rømme
  • 1/4 ts salt

Fremgangsmåte

  1. Spre gulrøtter og de «andre grønnsakene» på et stekebrett med olje.
  2. Stek i ovnen i 20-30 minutter på 175 grader. Du kan la ovnen stå på mens du lager resten.
  3. Kutt løk og hvitløk og stek blanke i en stekepanne eller gryte. Tilsett stangselleri og stek videre
  4. Tilsett vann eller kraft til kraftgryta.
  5. Kok opp vann til potetene. Du kan koke de både med eller uten skall. Jeg foretrekker å skrelle de først. Kok potetene i 20-25 minutt avhengig av størrelsen. Er de store kan du med fordel dele de i to. Om de er ferdig kokte før du er ferdig med det andre la de stå på siden.
  6. Når grønnsakene i ovnen er ferdig tilsett til gryta og la koke. Bruk en stavmikser for å gjøre blandingen helt jevn.
  7. kjøttdeig på lav varme i en stekepanne sammen med olje
  8. Tilsett krydder hvitløk og krydder og la det surre i et par minutter. Tilsett rømme.
  9. Tilsett kraftgryta til kjøttblandingen. La den koke mens du lager potetmosen
  10. Smør en liten ildfastform eller sufflèform og ha kjøttblandingen nederst og legg deretter potetmosen som et lokk over.
  11. Stek på 175 grader i ca. 30 minutt.
  12. Nyt sammen med en deilig og frisk salat.

Oppskrift: Surdeigsbrød i en fei!

Jeg har tidligere delt en oppskrift på surdeigsbrød med en vanskelig og tidkrevende fremgangsmåte. Her kommer den enkle løsningen for alle som ikke har lyst til å bruke 3 timer på å bake brød, men kommer ikke unna at det tar tid å bake, surdeigen trenger lengre tid på å heve, den er ikke tilpasset høyhastighetstempoet til moderne hvete.

Moderne hvete er avlet for å ha sterke glutenbinder. Med sterke glutenbindinger tåler den å heve fort, noe som er et krav i dagens industrialiserte matsystemer. Man kan selvsagt bruke surdeig på moderne hvete, men surdeigen klarer ikke heve deigen i samme tempo. Selv baker jeg aldri med moderne hvete. Først og fremst fordi den har mindre næringsinnhold og er trolig dårlig for tarmen vår. Men det er også viktig å bevare de gamle kornsortene som spelt, emmer og svedjerug. Bevaring skjer best gjennom bruk og da er det nesten selvsagt at det å kjøpe spelt fra den lokale bonden også støtter oppom bevaringen av spelten.

Les mer om surdeigsstarter her eller hvordan bake surdeigsbrød uten form her

I denne oppskriften har utelatt all strekking og knaing, men den må likevel heve en god stund. Dermed må du beregne 12-24 timer fra start til slutt.

Til 2 medium eller 3 små brød trenger du:

  • 1 kg mel etter eget valg
  • 8 dl vann
  • 1-2 SS salt
  • 1 dl surdeigsstarter
  • 2 boller
  • 1 jerngryte

Fremgangsmåte

  1. Bland 8 dl vann og surdeigsstarteren i en bolle
  2. Bland mel og salt i en annen bolle.
  3. Tilsett halvparten av melet, rør godt ut og la det stå i 30 minutter
  4. Tilsett halvparten av det resterende melet og la stå i 30 minutter
  5. Tilsett så resten av melet og rør godt sammen
  6. Denne deigen er ganske klissete og det skal den være.
  7. Legg bakepapir i en jerngryte og flytt deigen over i denne.
  8. La leve på kjøkkenbenken i 3-5 timer eller over natten i kjøleskapet
  9. Stek på 250 grader i 30 minutter, deretter 150 grader i 30 -60 minutter (ved 30 min på siste steking, la den stå i ovnen i noen timer, ta den deretter ut og avkjøl den)
  10. Når brødet er avkjølt, del det opp og ny sammen med smør, geitost eller en annen deilig påleggssalat.

Mandag uke 3: Radio, høner og fri fra jobb

Mandag 23.09 var jeg invitert for å snakke om prosjektet på NRK P1 Hedmark og Oppland. Det er alltid stas å få prate om prosjektet mitt utad i håp om at flere skal bli interessert og kanskje begynne å kjøpe litt mer lokalproduserte produkter. Du kan høre klippet her:

https://radio.nrk.no/serie/nrk-innlandet/DKOP04001619#t=1h5m59.72s

Denne uka skal jeg ha noen dager fri fra jobb, det blir utrolig deilig. De skal jeg bruke til å få kommet litt àjour med diverse greier. Også har jeg fått meg høner! Det er veldig stas. Eller det er faktisk 4 høner og 3 haner, men snart skal to av hanene bli middagsmat. Det synes noen er brutalt, men for meg er det viktig at maten min har hatt det bra og det vet jeg jo at dyra her på gården har det. Jeg regner med å få til slakt til helga en gang.

Melkekrise!!

Å nei, jeg er tom for melk og yoghurt. Hva gjør jeg nå? Ikke har jeg tid eller ork til å dra til Valdres med det første og kjøpe mer heller. Dermed består frokosten i dag av eplemos med bringebær og middagsrester. Det kunne vært en rimelig bra løsning, det er bare det at jeg tror jeg er blitt allergisk mot epler. Jeg har spist rimelig mye epler de siste ukene. Hver gang jeg får lyst på noe digg, så tar jeg et eple. Dermed har jeg noen dager spist så mye som 10 epler. Det har nok vært litt overkill. For nå har jeg fått tilbake eksemen min, som jeg har vært kvitt i lang tid.

Så hva gjør jeg? Jeg funderte på tanken å kjøpe melk fra en nabo som fôrer med kraftfôr, men tenkte at det ville være å synke for lavt. Nei, dette skal jeg klare! Kanskje jeg til og med oppdager andre produkter som egner seg like godt til frokost som yoghurt, korn og bær. Det minner meg på at jeg savner havregrynene mine også. Faktisk har jeg begynt å legge merke til hvor mange matvarer jeg savner. Bønner, linser, appelsiner og muligheten for å skeie ut med godteri på butikken. Det jeg savner mest av alt er kaffe. Det hadde vært himmelsk godt å sitte her og nyte en deilig kopp mens jeg skriver dette.

Jeg er også litt tom for idèer og motivasjon på hva jeg skal lage til middag. Jeg laget en ordentlig deilig Shepherd`s pie stortsett med rester her om dagen, den skal jeg legge ut oppskrift på så snart jeg har fått skrevet den ned.

Oppskrift: Gyros

Etter inspirasjon fra MatPrat har jeg prøvd meg på gyros. Gyros er en rett fra Helles, som oftest består av krydret kjøtt, stekte poteter, tzatziki og litt grønnsaker i pitabrød. Oppskriften hos MatPrat kan du finne her. Min Opplandsversjon er neste helt lik, men jeg har brukt tortillalomper i stedet for pita, poteter i stedet for pommes frites og lager tzatzikien med litt mynte, det gir retten en ekstra piff. Oppskriften kan anbefales på det varmes og ble servert til en journaliststudent jeg hadde på besøk. Den fikk dobbel tommel opp!

Ingredienser til 2 serveringer

Oppskrift på tortillas finner du her

Kjøtt og mariande

  • 200g lammekjøtt (jeg brukte koteletter, men du kan fint bruk andre deler av dyret. Et tips er å bruke rester fra lammesteken)
  • 1 ts oregano
  • 1 ts rosmarin
  • 1 løk
  • 2 båter hvitløk
  • 1 dl rapsolje

Tzatziki

  • 1,5 dl yoghurt, tykk variant. Om du bare har vanlig yoghurt kan du enkelt lage gresk yoghurt ved å sile den gjennom et klede i et par timer.
  • 1/4 ts salt
  • 1/2 agurk i små biter
  • 1 fedd hvitløk
  • en ts mynte

Tilbehør

  • 200 g potet (2-4 poteter avhengig av størrelse)
  • 1 rødløk
  • 1/2 agurk
  • Litt salat
  • 50 g fetaost eller annen fersk ost

Fremgangsmåte

  1. Før du begynner: Har du gresk yoghurt? Om ikke bør denne settes til avrenning helst noen timer før du begynner. Hektisk hverdag? Sett yoghurten til avrenning kvelden før, la den stå over natten og før den over i en ny beholder og la den stå til du skal lage mat. Har du tortillas? Det tar litt tid å lage, så det er best å gjøre det i forveien. Ellers kan man også gjøre dette mens potetene står i ovnen.
  2. Sett ovnen på 200 grader
  3. Skjær potetene i staver og la stå i ca. 45 min
  4. Kutt løk og hvitløk i små biter og bland sammen med kjøttet, oljen og krydderet.
  5. Stek kjøttet med marinaden på middels varme. Husk at en del oljer oksiderer på lave temperaturer, som rapsolje som vi bruker her. Derfor har jeg som regel at jeg aldri steker noe som inneholder denne typen olje over 5/9 på min komfyr. Begynner det å ryke av oljen, så er det et tegn på at den oksiderer og dårlige stoffer dannes.
  6. Lag tzatzikien mens kjøttblandingen surrer på lav varme.
  7. Har du laget tortillas eller pitabrød tidligere? Da kan det være fint å varme de litt i ovnen sammen med potetene i et par minutter. Det er lurt å bruke aluminiumsfolie, da blir de ikke så sprø.
  8. Skjær opp løk, agurk og litt salat
  9. Server maten.

Oppsummering: uke 2

Denne uken har vært litt for travel. Jeg har ikke hatt tid til å skrive så mye som jeg ønsker og heller ikke hatt tid til å lage så mye mat som jeg gjerne skulle ønske. For det tar MYE tid å lage mat. Denne uken er jeg ikke helt sikker på hva jeg har spist en gang, for det har jeg nemlig glemt å skrive ned. Skjerpings til neste uke!

Så hva har jeg egentlig spist? Et kjapt søk gjennom galleriet på mobilen røper at jeg har laget pizza, risotto med havre og en deilig gyros med lammekjøtt. Ja, for nå har jeg endelig fått meg kjøtt. Et halvt lam ligger nå i fryseren fra Skattebu gård. Jeg digger at de ikke gir lammene sine kraftfôr før de sendes til slakt. Det er nemlig slik at mange bønder gjør dette, for å få lammene til å legge på seg de ekstra kiloene før de sendes til slakt – slik at bonden får flere kroner per lam.

Samtidig liker jeg å kjøpe hele eller halve dyr. Da passer man på at alt på dyret blir spist og ingenting blir liggende fryselager. For det er ikke uvanlig at noen stykningsdeler er mer populære enn andre. F.eks er det for lite ribbe på markedet, men for mye av det meste annet av grisen vår. Et fint tiltak mot dette er jo å kjøpe en halv gris. Da får man en ribbe, men må også spise resten av dyret. Det samme gjelder lam og sau, selv om den mest markante forskjellen på de to er størrelsen. En halv gris veier mellom 30 – 50 kg kjøtt, mens et halvt lam som oftest ligger rundt 5-8 kg, litt mer overkommelig for meg som bor alene.

Det halve lammet fra Skattebu er oppdelt i følgende biter: to lammesteker,. 2 pakker med fårikålkjøtt, en hel bog, en lammeskank, rulleskinn, lammecarrè, en pakke med koteletter og kraftbein. Av dette kan jeg lage utrolig mye god mat og allerede har jeg stekt en lammestek og spist opp kotelettene. Lammesteken deler jeg opp i mindre biter og pakke de i porsjonerpakker og legger mesteparten tilbake i fryseren. Det kan jeg senere bruke til kebab, gryter, supper eller gyros.

I fremtiden i våre henders oversikt over mat som er bra for klimaet kommer sau og lam svært dårlig ut. Det er ikke greit å være en metanrapende skapning i 2019, uansett hvor mye annet bra en gjør. Lammet jeg har kjøpt har kun spist gras og har nesten hele livet vært ute på utmarksbeite og spist gress, en ressurs vi mennesker ikke kan utnytte. Utmarksbeite er også positivt for biologisk mangfold. Derfor kjøper jeg lam med god samvittighet.

Refleksjoner rundt uke 2

Jeg savner kaffe. Jeg savner sjokolade. Men sånn bortsett fra det, så går det overraskende bra. Jeg lager mye god mat og tenker ikke sånn veldig over at jeg spiser så mye annerledes enn vanlig. Det er nok først og fremst fordi jeg spiser ganske likt nå som jeg gjorde før jeg startet prosjektet. Forskjellen er at jeg ikke kan ta meg et kakestykke når det blir servert. Selv om jeg må innrømme at jeg faktisk gjorde det. Jeg var på besøk på Vikabråten og hjalp de med å flytte kuene fra heimstølen og ned igjen til Vikabråten, da ble det servert litt kake. Jeg tok et stykke. Selv om jeg egentlig ikke skulle. Jeg har vurdert om jeg skulle prøve å bake en kake selv, men jeg tror det blir vanskelig uten bakepulver.

Hvor mye penger har jeg brukt?

Ehm. Det har jeg faktisk ikke helt oversikt over. Jeg har spist opp resten av meieriproduktene jeg kjøpte til første uka, dermed kan jeg jo anslå at jeg har brukt omtrent 350 kroner i meieriprodukter denne uka. Av kjøtt så har jeg nok spist for rundt 200-300 kroner. Miljøvennlig og etisk kjøtt koster nemlig mer enn den ribba til 29.90 på REMA. Jeg har også vært å kjøpt poteter, mel og rapsolje og har nok brukt varer for omtrent 100 kroner her. Noen kilo med mel, litt poteter og olje. Dermed er jeg nok godt over de drøye 500 kronene som er anbefalt å bruke på matvarer av forbrukerrådet. Dermed kan det jo diskuteres om det er for lite? For hvor stor del av lønningene våre burde vi egentlig bruke på mat? Det er nok et innlegg for seg selv.

Hvor mye søppel har jeg kastet?

Så mye! Det er litt mer enn forrige uke, men fortsatt veldig lite. Det er tre poser til kraftbein, lammestek og lammekoteletter og en del bakepapir. Det er i grunnen det.

Hva hadde skjedd om alle hadde spist lokal mat?

Først og fremst hadde vi fått en svært stor nedgang i kjøttkonsumet. Da hadde hvert menneske spist ca. 400g i uka, noe som tilsvarer 20,8 kg kjøtt i året. Da er vi godt under marginen for det vi burde og klimagassutslipp fra drøvtyggere hadde ikke lengre vært et problem. Samtidig hadde folk spist omtrent 300g frukt/bær og 500 g grønnsaker om dagen, noe som tilsvarer 15,6 frukt og 26 kg grønnsaker i året. Samtidig hadde arealbruket gått ned. Sau og kuer hadde i størst mulig grad blitt foret på utmarksbeite og kun fått vinterfôr fra innmark. Dette kunne frigitt mye arealer som igjen kunne vært brukt til å produsere korn eller grønnsaker til oss mennesker. Hadde alle menneskene kastet så lite søppel som meg hadde havene ikke lengre druknet i plast. Jeg tror rett og slett verden hadde blitt et litt bedre sted. Det som derimot hadde blitt negativt påvirket er store selskaper og trolig hadde verden gått på en gedigen økonomisk kollaps.

Oppskrift: tortillas

Hvem digger vel ikke tacofredag? Når det endelig er helg, du er sliten etter en strevsom arbeidsuke da er det ekstra deilig med litt feelgood mat, slik som taco. Kanskje man til og med rakk butikken før fredagskaoset satte inn? Fikk handlet det obligatoriske tacokrydderet, tacolefsa, karbonadedeigen  (for det skal jo være litt sunt også) og litt grønnsaker. Den generelle tacomiddagen består av svært mange importerte råvarer, men kan man lage taco på ingredienser fra Oppland? Jeg prøver meg. Det enkleste er kanskje tacolefsene eller torillasene – her er oppskrift!

Til ca. 12 lefser trenger du:

  • 500 gram mel (bruk gjerne virvelmel eller annet fint fullkornsmel)
  • 1/2 ts salt
  • 3 dl vann
  • 0.5 dl rapsolje.
  • Litt ekstra mel til å bake ut med
  • Stekepanne eller takke
  • Kjevle

Fremgangsmåten er som følger: 

  1. Tilsett mel i en bolle
  2. Tilsett vann og olje
  3. La deigen hvile i 15 minutter
  4. Trykk deigen flat og strø saltet over, kna så saltet inn i deigen
  5. La deigen hvile 15 minutter
  6. Del deigen i 8-10 like store emner.
  7. Trill emnet rundt og kjevle det så ut til det er ca 2-3mm tynt.
  8. Om du ønsker fine runde lefser, så stikk lompene ut med en bolle eller lignende. Jeg brukte bollen jeg hadde deigen i.
  9. Stek lefsene på middels til høy varme i stekepanna eller på en takke. Ikke la de ligge for lenge, da blir de til flatbrød.
  10. Ettersom lefsene er ferdig, legg de på en tallerken under et kjøkkenhåndkle.
  11. Nyt til taco, gyros eller bruk som pizzabunn!