Tre oppskrifter med urkorn

I forrige innlegg snakket jeg om fem gode grunner til å spise mer urkorn. Nå har jeg tenkt å komme med noen forslag til hva du kan lage med urkorn. Egentlig kan man lage alt man lager med hvitt hvetemel med urkorn, men det kan være litt mer krevende. Disse oppskriftene nedenfor er likevel enkle og greie å få til – med alle typer urkorn!


Rågode hamburgerbrød med dala landhvete

Hjemmelagde hamburgerbrød er så mye bedre enn de kjøpte. For det første er vanligvis utvalget av hamburgerbrød lite, og de består som oftest av hvitt hvetemel. Hjemmelagde hamburgerbrød med en del sammalt mel

Ingredienser

  • 25 g smør
  • 3 dl melk
  • 1 ts tørrgjær
  • 1 ts salt
  • 2 dl (200g) siktet dala landhvete
  • 4 1/2 dl (250g) sammalt spelt

Fremgangsmåte

  1. Forvarm stekeovnen til 200 °C.
  2.  Smelt smøret i en kjele, dra kjelen fra varmen og ha i melken. Blandingen skal være lunken, ca. 37 °C.
  3.  Smuldre gjæren i en bolle og hell i væsken. Rør til gjæren er oppløst.
  4.  Tilsett salt og mel og rør deigen grundig sammen slik at den blir glatt og smidig. Bruk så mye mel at deigen ikke klisser og elt den godt.
  5.  Del deigen i 6 biter og rull hver bit til en flat bolle, ca. 10 cm i diameter. Legg bollene på bakepapir på en stekeplate, dekk til med plast og sett dem lunt til heving i ca. 15 minutter, eller til dobbel størrelse.
  6.  Pensle bollene med melk og dryss på litt sesamfrø før steking. Stek hamburgerbrødene midt i ovnen i ca 15 – 20 minutter. Avkjøles på rist.

Tacolefser med spelt

Jeg stemmer for tacolefser som spiller på lag med naturen, ikke ødelegger den. Så hva med å lage dine egne tacolefser av eldre kornsorter, fra små norske produsenter? Det krever faktisk ikke mer enn 4 ingredienser: Vann, emmer/spelt/landhvete, salt og olje (bruk gjerne norsk rapsolje). De smaker bedre, har mer næringsstoffer og er bedre for magen din enn vanlig hvetemel.

Til ca. 8 lefser trenger du:

  • 450 gram dala landhvete eller spelt (du kan bruke bare siktet eller en blanding av siktet og sammalt)
  • 1/2 ts salt
  • 2.5 dl vann
  • 0.5 dl rapsolje.
  • Litt ekstra mel til å bake ut med
  • Stekepanne eller takke
  • Kjevle

Fremgangsmåten er som følger: 

  1. Bland mel og salt i en bolle
  2. Tilsett vann og olje
  3. La deigen hvile i 15 minutter
  4. Del deigen i 8 like store biter.
  5. Begynn med et emne og legg de andre til siden.
  6. Trill emnet rundt og kjevle det så ut til det er ca 3mm tynt.
  7. Om du ønsker fine runde lefser, så stikk lompene ut med en bolle eller lignende. Jeg brukte sammen bolle som jeg hadde deigen i til å stikke ut lefsene.
  8. Stek lefsene på middels til høy varme i stekepanna eller på en takke. Ikke la de ligge for lenge, da blir de til flatbrød.
  9. Ettersom lefsene er ferdig stekte, legg de på en tallerken under et kjøkkenhåndkle.
  10. Du kan velge om du ønsker å kjevle ut alle først eller ta en og en, også veksle mellom å steke og kjevle, jeg foretrekker dette, men det kan fort bli mye frem og tilbake!

Næringstette kjeks med emmer og enkorn

Å spise kjeks er noe jeg forbinder med å være usunn. Og det er kanskje ikke så rart, for kjeks er som oftest hvitt hvetemel og ofte usunne oljer, men det trenger jo ikke være sånn. Jeg har laget noen fullkornskjeks med emmer og enkorn, som smakte helt nydelig!

Du trenger:

  • 150 gram finmalt emmer
  • 150 gram finmalt enkorn
  • 50 gram olje (olivenolje, rapsolje)
  • Litt mel til utbaking
  • Litt salt eller urter til topping

Slik gjør du:

  1. Bland emmer og enkorn i en bolle
  2. Tilsett oljen
  3.  Kna deigen til den er fast og fin i formen. Er deigen for klissete, tilsett mer mel. Er deigen litt for hard tilsett litt vann.
  4. Del deigen i 4-6 emner og kjevle ut. Ca 2-3 mm tykke stykker er fint.
  5. Stikk ut kjeks ved hjelp av pepperkakeformer, glass eller skjær bitene ut med kniv.
  6. Dryss på litt salt eller urter som topping om du ønsker smak på kjeksen.
  7. Stekes på 200 grader i 8-10 minutter.
  8. La kjeksen avkjøles på rist.
  9. Nyt kjeksen med spekemat, upasteurisert ost eller hva annet godt man kan finne på.

Bytt ut hvitt hvetemel med urkorn

Hva er egentlig urkorn? Urkorn er eldre kornsorter som ikke har vært utsatt for moderne foredling. Landsorter, spelt, emmer og enkorn er alle urkorn. Det er også visse former for rug, bygg og havre som kan regner som urkorn. I dagligvareforretninger finner vi bare urkorn i de mest velassorterte, men man kan også få kjøpt urkorn på REKO-Ring, Andelslandbruk og spesialforretninger.

Så hvorfor bør du bytte ut hvitt hvetemel med urkorn? Her er noen gode grunner!

  1. Hvitt hvetemel er importert. For det første er det veldig lite av hvetemelet som selges i Norge, som er produsert her. Det har du kanskje ikke tenkt over, men det er svært sjeldent vi ser «Nyt Norge» merket på mel. Grunnen til det er at hvetemel med bakekvalitet må ha et visst innhold av proteiner. Som oftest har norsk korn for dårlige egenskaper til å regnes som godt nok bakemel. Derimot er det meste av norsk urkorn produsert her i Norge. Holli Mølle og Norsk urkorn i Østfold, Økologisk Spesialkorn i Buskerud og Aschim Vestre i Oppland er de jeg har kjennskap til, selv om det finnes sikker mange flere andre steder i landet.
  2. Urkorn er sunnere. I sommer var jeg på besøk hos Johan Swärd som sammen med kona driver gården Aschim Vestre på Brandbu i Oppland. Vi snakket om stort og smått, blant annet om avlinger. Jeg spurte hvor mye mindre hans avlinger var sammenlignet med konvensjonell kornproduksjon. Da svarte Johan at, de var mindre, men gjorde det noe, når innholdet av viktig vitaminer og mikronæringsstoffer var det dobbelte? Jeg har dessverre ingen kilde på dette, men jeg stoler på at det er sant. I tillegg inneholder ofte urkorn mindre gluten, dermed kan en del mennesker som er følsomme ovenfor gluten spise urkorn.
  3. Urkorn kan kjøpes rett fra bonden. Fordi jeg elsker når jeg kan gi alle pengene mine til den hardtarbeidende bonden! Jeg synes bonden får for lite for råvarene sine, derfor liker jeg ekstra godt når jeg kan kjøpe rett fra han eller henne. Da sikrer jeg at pengene ikke forsvinner i hendene på griske dagligvareforretningseiere eller andre store multinasjonale selskaper
  4. Urkorn har mer smak. For ikke så lenge siden laget jeg hamburgerbrød med nymalt mel fra Johan Swärd. Og de hamburgerbrødene hadde så mye smak. Jeg var faktisk ikke klar over forskjellen før nå. Den deilig smaken er visst mest fremtredende når melet er nymalt, og det er nok kanskje derfor jeg ikke har smakt det tidligere!
  5. Urkorn er bedre for tarmen. Det er slitsomt for tarmen vår å fordøye gluten. Mange av oss er glutenintolerante og noen er cøliaki. Berit Nordstrand skriver dette «Forekomsten av cøliaki er firedoblet siden jeg var lita jente. Hva kan dette skyldes? Tåler det moderne mennesket ikke korn? Joda, vi tåler korn, men ikke ødelagte sådan. Moderne kornsorter krysset i generasjoner for å få en “supergluten” og “superstivelse” så industribakte brød kan hever seg inn i himmelen. Når moderne mager i tillegg har en bakteriflora i ulage, som ikke greier å kappe opp gluten like effektivt lenger, samtidig som de drukner i glutenberikede brød, ja så skal det noe til å ikke ende opp med mage-tarmbesvær. Løsningen ligger for de langt fleste ikke i å spise glutenfritt, men å velge det som engang var korn.»

Jeg håper du tar steget ut for å prøve deg på noe med urkorn! Nedenfor er noen oppskrifter med urkorn

Tortillalefser

Surdeigsbrød i en fei

Spis mer kortreist sesongmat!

En fin måte å bli både sunnere og mer miljøvennlig på i 2020 er å spise mer kortreist mat. Kortreist sesongmat er bra for miljøet, fordi det krever normalt mindre energi, både i form av produksjon og i transport. Samtidig er kortreist mat ofte sunnere, spesielt om den er produsert hos småskala bønder. I konvensjonell matproduksjon er det ofte et stort fokus på volum. Det skal produseres store avlinger, næringsinnhold kommer som nummer to. Selv er jeg usikker på om dette er en smart fremgangsmåte. Selv om Norges selvforsyning er lav, mener jeg vi heller burde fokusere på kvalitet fremfor kvantitet.

Nysgjerrig på hva slags mat som er i sesong? Sjekk ut her

Det er mange måter å spise mer kortreist mat på. Man kan for eksempel bli med i et andelslandbruk, kjøpe mat via REKO-Ringen, kooperativer eller handle på Bondens marked. Alle kanaler passer ikke for alle, men sannsynligvis passer en for deg. Nedenfor beskriver jeg de ulike lokalmatkanalene og hvor du kan finne mer informasjon om de ulike

Andelslandbruk i Norge

Andelslandbruk er delingslandbruk. Her kjøper man en andel av produksjonen til en bonde. Det kan være grønnsaker, egg, kjøtt eller meieriprodukter. De fleste andelslandbruk i Norge dyrker grønnsaker, men det er flere og flere som også tilbyr andre produkter. Det mest kjente andelslandbruket i Norge er trolig Virgenes, her produseres det meste, både korn, poteter, kjøtt (kylling, storfe, gris, lam), egg og grønnsaker. Selv driver jeg et andelslandlandbruk som heter Markedshagen på Dokka, her produserer jeg foreløpig bare grønnsaker, men planen er å utvide til både kjøtt og egg på sikt.

Det finnes mange typer andelslandbruk, både samvirkedrevne og bondedrevne, det er noen andelslandbruk med obligatorisk dugnad andre der du kan kjøpe deg fri. Noen krever at du plukker all maten selv, mens andre leverer fiksferdige grønnsaksposer. Du kan sjekke ut om det finnes et andelslandbruk nær deg på siden www.andelslandbruk.no

REKO-Ringer

REKO er en ganske ny lokalmatkanal i Norge. REKO stammer opprinnelig fra Finland, men har nå spredd seg til både Sverige og Norge, forhåpentligvis finner denne salgskanalen veien ut i den store verden, for den virkelig genial! REKO fungerer i hovedsak gjennom Facebook, ulike grupper finner for de ulike ringene. I disse Facebookgruppene legger produsentene ut det de har for salg til avtalt tid og sted, vanligvis annenhver uke rundt 19-tiden. Deretter bestiller kunden det de ønsker i kommentarfeltet. På utleveringsdagen utveksles varene. Nedenfor er et kart med alle reko-ringer i Norge, du kan se nærmere på kartet her.

Bondens marked

Bondens marked er kanskje den mest kjente lokalmatkanalen. Bondens marked finnes over hele landet, med jevnlige markeder året rundt. Andelslandbruk og REKO er forbeholdt matvarer, men på bondens marked kan man finne mye annet også.

Kooperativer

I Oslo finnes Oslo-Kooperativ, som annenhver uke selger grønnsak, meieri og kjøttposer fra lokale produsenter på Østlandet. Postene er forholdsvis billige og inneholder utrolig masse snacks! Annenhver uke er det grønnsaksposer, mens meieri og kjøttposer kommer hver en gang i måneden. Her får man kjøpt grønnsaker fra blant annet Alm Østre, Fokhol, Bergsmyrene og Sansegården Olavsbråten. Sjekk ut her

Andre kanaler for lokalmatkjøp

  • Mølleren Sylvia i Oslo
  • Ekte Vare i Oslo
  • http://www.dyrket.no (Oslo)
  • Dine Røtter (Oslo)
  • Jordnært (Lillehammer)

https://www.lokalmat.no/no/produsenter kan du finne andre lokalmatsprodusenter rundt om i landet.

3 knallgode oppskrifter med bygg

Bygg er en kornsort det dyrkes svært mye av i Norge, men kun en brøkdel går til menneskemat. Jeg heier på mer bygg i det norske kostholdet, gjerne som en erstatning for ris! Ja, for bygg kan brukes akkurat på samme måte som ris, både som «middagsris», i risotto og melet kan brukes i bakverk. Jeg synes vi skal spise mer bygg, men jeg har forståelse for at mange ikke helt vet hvordan de skal bruke dette kornet. Så her kommer noen gode tips til hva dere kan bruke bygget til. Er du usikker på hvor du får kjøpt bygg? Bygg kan fåes i nesten alle dagligvareforretninger, men pass på at den er norsk – jeg har nemlig vært vitne til kanadisk bygg i norske butikker.

Byggrynsrisotto med rødbeter, timian og geitost

Vanligvis lages risotto med parmesan, men her har vi laget den med geitost i stedet, det passer vanvittig bra med rødbetene! Dette er også en rett for dem som kanskje ikke er så glad i hverken byggryn eller rødbeter, sammen med kraft, eddik, ost og krydder kamufleres den jordaktige rødbetsmaken, en fin måte å lære seg å like rødbeter på. Ja, for man kan faktisk lære seg å like det meste, det kan ta så mye som opptil 18 ganger før man liker det. Det samme gjelder bygg. Bygg smaker jo ikke så mye i seg selv, men mange er skeptiske til å bytte ut den kjente og kjære risen. I denne retten så merker man ikke forskjell, for her er fokuset på smaken av eddik, ost og krydder.

Til 2 porsjoner trenger du

  • 1 spiseskje rapsolje
  • 1 sjarlottløk
  • 2 fedd hvitløk
  • 100 g byggryn
  • 200g rødbeter
  • 3 dl kyllingkraft
  • 2 spiseskjeer timian
  • 40 gram geitost
  • 1 spiseskje balsamicoeddik (eller bruk det du har!)
  • 1 spiseskje rødvinseddik (eller bruk det du har!)
  • 1/4 ts salt eller smak til
  • 1 liten neve persille

Fremgangsmåte

  1. Stek løk og hvitløk til løken er blank i rapsolje på lav varme (rapsolje oksiderer på svært lave temperaturer, så lav-middels (jeg bruker 4/9 på min komfyr).
  2. Finkutt rødbeter og tilsett i gryta sammen med byggryn og kraft.
  3. Kok opp og la det koke med lokk på lav varme til vannet er fordampet
  4. Tilsett ost, timian, vineddik og balsamicoeddik og la det koke på lav varme i et par minutter. Smak til med salt
  5. Server med torsk, kylling eller høne og litt friske urter.

Tomatsuppe med byggryn

Da jeg var liten spiste vi ofte tomatsuppe med makaroni. Nå har jeg byttet ut makaronien med norskproduserte byggryn, en fin måte å norskifisere maten på! Selv en liten handling som dette kan påvirke positivt. Pengene fra byggrynet, spesielt hvis jeg kjøper den rett fra bonden, går rett til lokalsamfunnet og kan være med å gi mer levende bygder! Bor du i byen, så kan du jo kjøpe fra små lokale forretninger som støtter småskala bønder. Samtidig støtter man norsk landbruk ved å spise bygg. Bygg er en kornsort det er enkelt å dyrke i Norge. Dersom vi spiser mer bygg produsert her i Norge, så unngår vi å «stjele» andre lands ressurser. Vi går en usikker tid i møte, der matproduksjon i verden vil bli vanskeligere. Dermed bør vi alle gjøre vår innsats for å sikre norsk matsikkerhet.

  • 2 spiseskjeer rapsolje
  • 1 -2 løk
  • 4 fedd hvitløk
  • Krydderblanding: 1 ts allehånde og 1 ts pepper
  • 3 spiseskjeer tomatpurè
  • 3 spiseskjeer hvitvinseddik
  • En boks hermetiske tomater
  • 2 bokser med vann (fyll boksen de hermetiske tomatene har vært i, du kan også bruke kraft, bruk da ca. 6-8 dl kraft, mer kraft gir en tynnere suppe og mindre en tykkere)
  • 1 dl byggryn
  • 1 spiseskje buljong (jeg bruker alltid Helios sin grønnsaksbuljong)

Fremgangsmåte

  1. Varm rapsoljen i en stekepanne på lav varme. Begynner oljen å ryke er det et tegn på at den oksiderer, da er temperaturen for høy.
  2. Stek løk og hvitløk til løken er blank på lav varme
  3. Bland i krydderblandingen og la blandingen surre et par minutter
  4. Tilsett tomatpuré og la den surre sammen med løken i fem minutter
  5. Tilsett en boks med hermetiske tomater sammen med 2 bokser vann eller kraft, kok opp.
  6. Tilsett 1 spiseskje med buljong (utelat denne om du bruker kraft)
  7. Tilsett byggryn og kok opp, la den deretter koke i ca. 25 minutter til byggrynene er gjennomkokte. Du kan også koke byggrynene separat og ha de i suppa senere.
  8. Server suppa med rømme og litt frisk basilikum.

Hjemmelaget byggrynpasta med tomatsaus proppfull av grønnsaker

Når man googler «lage egen pasta» får man opp mange forslag, hvor nesten alle anbefaler å bruke tipo 00, det fineste hvetemelet, så hva skjer om man lager pasta med 50 % byggryn og 50 % dala landhvete? Joda, det går det – og godt blir det attpåtil. Når man lager sin egen pasta har man full kontroll på hva den inneholder, også kan man i tillegg bruke lokalt mel og lokale egg, da blir det ordentlig Opplandspasta!

Mange tenker nok at det er ganske stress å lage sin egen pasta, men det tar virkelig ikke lange tiden. I løpet av 20-30 minutter har du rykende fersk, lokalprodusert pasta, som er ekstra bra for miljøet og deg. For å lage pastaen trenger du en pastamskin, lik den på bildene under. De koster ikke så mye og på finn.no eller Tise kan du helt sikkert finne en skikkelig billig! Jeg bruker mine foreldre sin pastamaskin, som de kjøpte en gang tidlig på 2000-tallet, ble brukt 2 ganger og dermed gjemt vekk. Heldigvis fant jeg den igjen for et par år siden – og etter det har den vært i flittig bruk!

Ingredienser 4 porsjoner

  • 100 g byggmel
  • 100 g siktet dala landhvete (du kan også bruke siktet spelt, hvetemelt eller noe annet)
  • 3 egg
  • Litt ekstra mel til utkjevling

Fremgangsmåte

  1. Bland egg og mel i foodprosessor og kjør til du har én klump som kjører rundt i foodprosessoren
  2. Del deigen i 4
  3. Strø litt mel på alle sidene og litt på pastamaskinen.
  4. Kjør 1/4 av deigen gjennom det alternative uten noe mønster. Denne kan du stille inn på tykkelse, vanligvis fra 1 – 7. Begynn på 1 og jobb deg nedover til 5. Jeg prøvde å lage tynnere pasta, men det egnet ikke denne deigen seg til.
  5. Kjør deretter 1/4 igjennom den tykke pastasettingen. Når pastaen kommer ut på andre siden, løft den forsiktig opp og rist den litt, så den ikke klumper seg. Her kan du godt bruke litt mel. La den ligge å tørke, mens du gjentar steg 4-5 for resterende deig.
  6. Kok pastaen i 8-10 minutter. Sil den deretter av og skyll i kaldt vann.
  7. Bland gjerne litt olje inn i pastaen så den ikke klumper seg. Spis på stedet eller frys ned for senere bruk!

Tips og triks for et mer miljøvennlig 2020

2019 er snart over, ja om under 24 timer er det 2020. Kommer 2020 til å bli året da vi endelig endrer kurs? Året vi går bort i fra tanken om kortsiktig profitt og begynner å se helheten. Der natur, miljø og mennesker likestilles med økonomi. Det er vel en utopi. Men kanskje er det utopier vi må jobbe mot. Selv tror jeg ikke at vi kommer til å endre kurs, men jeg skal jobbe hardt for å få enda flere til å innse alvoret av situasjonen vi har satt oss selv i. Derfor har jeg laget en liste med forslag til tiltak hver og en av oss kan gjøre for å bidra til en litt bedre jordklode.

Minimer nye innkjøp

Vi forbruker vanvittige mengder naturresurser, helt unødvendig. De fleste av oss føler vi har en slags rett til å pusse opp, kjøpe nye klær eller investere i nye verktøy. Nordmenn ligger i verdenstoppen i oppussing og de aller fleste ville rynket pent på nesen om de så kjøkkenet eller badet mitt. «Ja, hva skal du gjøre her» ville de sagt. «Ingenting» ville jeg svart. Ja, kanskje malt kjøkkenfrontene og muligens lagt et nytt gulv. Men ikke mer enn det. Her i dette huset kommer det aldri til å bli noen totalrenovering av hverken kjøkken eller bad. Selv om det er over 70 år gammel. Det fine med 50-tallskjøkken er at de holder. Det er laget av heltre, ingen skuffer eller skap har tegn til slitasje eller skader. Det var før tanken om kortsiktig profitt dukket opp. Vi burde tilbake dit. Der en vaskemaskin ble laget for å være i 20 år eller mer – og var enkel å reparere. Og ja, det koster mer, det koster mer penger, men ikke nødvendigvis mer naturskade, menneskeliv eller forurensning. Er det på tide å få klima, natur, miljø og menneskeliv inn i kostnadsoverslaget for varer og tjenester? Det hadde virkelig vært noe. Jeg tror jeg skal prøve å gå hele 2020 uten å kjøpe noe nytt til meg selv. Ja, ikke engang noe brukt. Er det i det hele tatt mulig?

Kjøp kortreist mat i sesong

Vi importerer store mengder mat, ja, jeg vil gjette at omtrent 60 % av maten din på en eller annen måte er avhengig av importerte innsatsfaktorer. Kan vi redusere det til 50, 40, 30, 20? Kanskje 2020 er året da du blir med i et andelslandbruk, begynner å handle på REKO-ringen eller besøker Bondens Marked. Kanskje du vil si «men det er jo så dyrt». Da vil jeg svare deg «men kan mat egentlig være billig»? I 1950 brukte vi 40 % av lønningene våre på mat. I 2019 er tallet omtrent 11 %. Samtidig har lønningene våre økt stort og vi har dermed råd til å dra til syden, pusse opp huset og kjøpe billig mat produsert av arbeidere i andre land med luselønn og dårlig arbeidsvillkår. For maten er bare billig for deg, et annet sted i verdikjeden er det noe eller noen som betaler prisen. Dermed bør vi kanskje tenke på prioriteringene våres. Er det OK å forårsake skader på mennesker, natur og miljø, slik at du kan ta deg råd til å dra på en ekstra sydenferie, som også vil forårsake ødeleggelse på natur og miljø? Jeg mener det er på tide at vi begynner å vide ut synet vårt og prøver å se verden i en større helhet.
Her kan du lese om:
Hvilken mat som er i sesong på vinteren
Forslag til oppskrifter på vintermat

Lag mer mat fra bunnen av

Vi er fulle av kalorier, men tomme for næring. Vi blir stadig tjukkere og tjukkere. 23 % av Norges befolkning lider av fedme, det er nesten 1/4 av befolkningen. Samtidig er den gjennomsnittlige BMI-en i Norge 26, grensa for overvekt er 25. Hva er de bakenforliggende årsakene? Hvorfor spiser vi så mye mer enn vi trenger? Jeg antar at den gjennomsnittlige nordmann ikke fråtser i junkfood, men spiser vanlig norsk mat. Hva er det med norsk mat som gjør at vi spiser så mye?

Det finnes en teori og noe forskning på området, som viser at dersom vi spiser mye ultraprosessert mat, så spiser vi mer (https://www.mdpi.com/2072-6643/10/3/365). Så hva er ultraprosessert mat? Kort forklart er ultraprosessert mat, mat med ingredienser du ikke finner i ditt eget kjøkkenskap. Mat som er så hardt bearbeidet at du ikke kjenner igjen de naturlige råvarene. Ultraprosessert mat inneholder ofte tilsetninger som kan skade bakteriefloraen vår i tarmen vår. Når tarmfloraen blir forstyrret kan også metthetsfølelsen bli forstyrret og vi spiser mer. En veldig stor del av den maten vi finner på butikken er ultraprosessert. Du blir nok ikke spesielt overrasket om jeg sier at kaker, kjeks, brus og gotteri er ultraprosessert. Men også vanlig råvarer som kokt skinke, salami, sauser, supper og annen halvfabrikat er også ultraprosessert. På samme tid er vi som art konstruert for å spise når det er kalorier tilgjengelig, fordi det i mesteparten av menneskets evolusjonære historie har vært underskudd av kalorier.

Det foregår utrolig mye spennende forskning på tarmbakterier og helsa, stadig får vi vite om hvordan bakteriefloraen vår kan påvirke et stort aspekt av psykisk og fysisk sykdommer. Sykdommer som alzheimers, autisme, MS, depresjon, irritabel tarm, overvekt, diabetes, revmatisme, tarmkreft og hjerte- og karsykdommer er koblet til vår egen tarmhelsa.

Kanskje 2020 er året da flere bestemmer seg for å spise mer kortreist, sesongbasert mat? Fråtser i grønnsaker i stedet for potetgull? Kutter ned på den ultraprosesserte maten og erstatter den med erter fra den lokale bonden? Samtidig burde dette kanskje få oss til å tenke på å også kjøpe litt mindre mat?

Her har du noen oppskrifter på

  1. Gresskarsaus som kan brukes til mange retter
  2. Shepherdspie med sauekjøtt
  3. Lammeburger med grønnsaker

Planlegg middager og ikke kjøp mer enn det du trenger

Hvor mange av oss går ikke på butikken og kommer hjem med mer enn det vi hadde planlagt eller trenger. Vi kjøper en hel agurk, fordi vi skal lage tazitziki, resten blir liggende i kjøleskapet til den blir myk, ekkel og ikke lengre fristende å spise. Vi lager litt ekstra pasta, fordi vi er så redd for at folk ikke skal bli mette. Det er jo tross alt bedre å lage litt for mye enn litt for lite? Eller?

Jeg har litt lyst til å prøve å snu litt på det, at det er bedre å lage litt for lite mat enn litt for mye. Kanskje vi da kan slå to fluer i en smekk og spare oss for matsvinn og ekstra fett på kroppen? Vi er vant til å være mette. Ja, selv hadde jeg ikke kjent meg ordentlig sulten på veldig veldig lenge. Det gjorde meg litt frustrert at jeg spiste selv om jeg ikke var sulten, selv om jeg trodde jeg var sulten. Dermed bestemte jeg meg for å prøve å gå uten mat i 24 timer. 24 ble til slutt til 36 timer, og jeg vil si at det var en lærerik opplevelse i selvkontroll og det å kjenne på hva kroppen egentlig sier meg. Det føltes også veldig godt etter en jul med alt for mye mat.

For min del skal 2020 bli et år der jeg kjøper litt mindre mat, spiser litt mindre og prøver å utforske hvilke måter jeg kan lage billig* og sunn mat som ikke tar alt for lang tid å lage. Målet må være å finne et titallsoppskrifter som kun tar 30-40 minutter å lage, på den måten tror jeg det er lettere for andre folk å følge oppskriftene mine. Jeg har jo ingenting i mot å stå på kjøkkenet i mange timer, men det skjønner jeg at de fleste ikke har tid eller lyst til.
*Med billig så mener jeg å prøve å finne lokal, sunn, næringsrik mat som de fleste kan ha råd tid. Det betyr ikke nødvendigvis at jeg klarer å dra kostnadene ned så mye som mange kanskje skulle ønske.

Begynn i det små

For mange kan det virke overveldende, ja på grensen mot umulig å skulle gjøre alle disse endringene på en gang. Da er mitt tips til deg: ikke gjør det! Gjør en ting, og bli vant med det, så når man har fått en rutine på å planlegge maten eller å spise litt mindre porsjoner, så begynn med noe annet. Endringer skjer over tid og ikke over natten. Ta deg god tid og begynn i det små ❤ Ha et fint 2020.

Hvorfor vi burde spise mer nordiske kornsorter

Ris er blitt en slags bærebjelke i det norske kostholdet. Selvfølgelig må vi ha ris. Men visste du at det produseres en norsk type «ris», som er nesten like god? Det produseres enorme mengder bygg i Norge, men nesten ingenting går til menneskemat. Bygg er gått fra å være en bærebjelke i den norske selvforsyninga til å bli en kraftfôrråvare. Kua, sauen og grisen skal spise bygg, mens vi mennesker mesker oss med ris fra Kina, quinoa fra Sør-Amerika og hvete fra Øst-Europa. Det er for det første et problem at mat, som vi i utgangspunktet kan produsere her, (eller nordiske alternativer) kjøres over store avstander. Men det er også et problem at vi her i Norge legger beslag på andre lands ressurser, spesielt når vi vet at det kommer til å bli større problemer med å dyrke mat i framtiden.

Det er ikke de eneste problemene, det kan være vanskelig å ha oversikt over arbeidsforhold, bruk av sprøytemidler og miljøødeleggelser når avstandene mellom produksjon og forbruker blir så stor. Hvordan kan vi vite om risbonden har fått ordentlig betalt? Hva slags sprøytemidler brukes? Og hvordan foregår egentlig dyrkingen av risen, soyaen, maisen og hveten i andre land? Hva slags arealer har gått tapt til fordel for kortsiktig profitt og monokulturer? Selv har jeg prøvd å finne ut av hvor de hermetiske tomatene jeg kjøpte kom fra, hvordan de ble dyrket og hvem som plukket dem. Det var umulig, det eneste jeg fikk vite var hvilken fabrikk de ble laget på, en fabrikk som lager nesten alle de hermetiske tomatene, til alle de ulike merkene vi får kjøpt i norske dagligvareforretninger. Men jeg kan vel gjette at når man ikke kan gjøre rede for produksjonen, da er den trolig heller ikke særlig god.

Derimot finnes det gode alternativer her i Norge og i nabolandet vårt Sverige, også andre alternativer enn bygg. Produksjoner som er transparente og som kan gå gode for gode arbeidsvilkår, ingen miljøødeleggelse og sunne råvarer. Noen eksempler er bokhvete fra Sverige og quinoa fra Ringsaker. Sammen med norsk bygg er dette mer enn nok, og jeg har ikke kjøpt ris på lenge, men for mange vil jo dette være en enorm overgang. Ris er på en måte blitt en veldig naturlig del av vårt norske kosthold.

Her er noen fakta som kanskje kan få deg til å heller ville velge nordiske kornvarer

1. Moderne risproduksjon har enorme klimagassutslipp sammenlignet med tradisjonell, småskala risproduksjon. Faktisk brukes 9 ganger mer fossilt brensel til moderne risproduksjon. I tillegg kommer klimagassutslippene fra transporten helt til Norge. Risproduksjonen har også enrome metanutslipp, faktisk så mye som 12 % av globale metanutslipp. Ris blir vanligvis dyrket på steder med svært høy vannmetning, slik at ofte hele åkeren er dekket av vann. Når mikrober bryter ned plantemateriale uten oksygen, frigjøres metan istedet for CO2. Alternativet er en type produksjon der man veksler mellom tørre og våte åkrer, men dette er ikke problemfritt. Det oppstår nemlig lystgass, en annen drivhusgass, som en reaksjon mellom nitrogenet i jorda og oksygenet som kommer til. Både metan og lystgass er potente drivhusgasser, men der metan kun har en levetid på ca. 20 år, kan lystgass finnes i atmosfæren i opp mot 100 år.

2. Verdens befolkningen øker og dermed øker også behovet for ris. Det er liten sjanse for at det kan dyrkes opp flere hektar, slik at økingen i produksjonen må skje på gjeldende areal. Dermed vil det være usolidarisk at vi her i Norge, som kan dyrke våre egne kornsorter, skal legge beslag på arealer til risproduksjon i utlandet. Det er mange fattige familier som er helt avhengig av ris for å brødfø familien. Skulle prisene på ris økene, vil dette kunne gå ut over mange millioner av mennesker. Jeg mener derfor at vi i Norge ikke burde etterspørre ris, som i hovedsak heller burde brukes som matvarer i land der ris produseres.

3. Intensiv risproduksjon er som intensive produksjoner generelt – dårlig for biologisk mangfold. Det betyr ikke at all risproduksjon er dårlig for biologiske mangfold, men det er ofte vanskelig å vite hvor risen du kjøper i butikken egentlig kommer fra. Det er trolig ikke mulig å spore den heller. Det er vanskelig å finne eksakte tall på bruken av sprøytemidler innenfor risproduksjonen, men i India brukes omtrent 17 % av sprøytemidlene i landet i risproduksjonen. Mange av bøndene har heller ikke utstyr for å håndtere sprøytemidlene, og bruker de ofte helt uten beskyttelse.

4. Selv om risproduksjonen har løftet mange familier ut av fattigdom, er det kun et fåtall som virkelig nyter godt av storproduksjon, og det er ingen hemmelighet at mange bønder der ute i verden tar selvmord, som følge av høy gjeld. Ofte er det slik at det er et stort selskap som eier såvaren, de selger såvaren til bonden, samtidig som de låner utstyr o.l. til bonden. Skulle en avlingen slå feil, vil ikke bonden klare å betale tilbake – dette har ført til høye selvmordstall blant bønder.

For meg er dette mange nok grunner til å velge kornsorter dyrket i Norge. Og kanskje du også er overbevist, men trenger litt inspirasjon? Her er noen tips til hvordan du kan få mer bygg, bokhvete og quinoa inn i kostholdet!

TIPS OG TRIKS FOR MER NORDISKE KORNSORTER I HVERDAGEN

  1. Lag risottoen med bygg i stedet!
  2. Bytt ut middagsrisen med bygg, quinoa eller bokhvete
  3. Lag julegrøften med byggryn i stedet for ris
  4. Putt 10-20 % bygg/quinoa/bokhvete i hjemmelagde kjøttkaker/hamburgere
  5. Lag salater med bygg/quinoa/bokhvete
  6. Lag byggryn/quinoa/bokhvete grøt til frokost
  7. Lag pannekaker med byggryns- eller bokhvetemel
  8. Lag sobanudler med bokhvete (kan også lage andre typer pasta med 30 % byggryn eller bokhvetemel)
  9. Lag granola med bygg, quinoa og bokhvete
  10. Lag kjeks med bokhvete, quinoa eller byggryn

Hvor får man kjøpt norsk bygg, quinoa og svensk bokhvete

Norsk bygg

  • De fleste dagligvarekjeder
  • Holli Mølle (Østfold)
  • Norsk Urkorn (Østfold)
  • Aschim Vestre (Brandbu)
  • Mølleren Sylvia (Oslo)
  • Ekte vare (Oslo)
  • http://www.dyrket.no
  • http://www.økoland.no
  • Grønvold sag og Mølle (Nordre Land)

Svensk bokhvete

  • Møllerne Sylvia (Oslo)
  • Ekte vare (Oslo)

Norsk quinoa

  • Mølleren Sylvia (Oslo)
  • Ekte vare (Oslo)
  • Jordnær (Lillehammer)

Vet du flere steder som selger norsk quinoa og svensk bokhvete? Send gjerne en mail til markedshagen@gmail.com så skal jeg legge det til!

Hvordan fermentere beter?

Jeg elsker beter. De smaker nydelige, kommer i mange forskjellige farger og piffer opp enhver kjedelig middagstallerken. Beter kommer i mange varianter fra den kjente rødbeten til de mer ukjente polka- og gulbetene. Det å fermentere rødbeter er en enkel oppgave og det eneste man trenger er beter, vann og salt. Både de fermenterte rødbetene og væsken fra fermenteringen kan brukes. Begge deler inneholder masse melkesyrebakterier, som ser ut til å kunne ha positiv effekt på mage-tarmsystemet. 

Noen deilige røde og gule beter fra Virgenes Andelsgård. Det grønne bladverket kan man bruke som bladgrønt når det er yngre, her har det blitt litt eldre og egner seg best til koking. F.eks som et grønt lag i lasagne. 

Dette er jo et felt som trenger mer forskning og det er vanskelig å trekke gode konklusjoner med dagens kunnskap. Men ut i fra det jeg har lest i bøkene sjarmen med tarmen, sunn tarm klart hode og hjernen og tarmen, virker det som at det er mye vi enda ikke vet om dette og at tarmhelsen vår ser ut til å kunne være koblet til en del sykdommer vi tidligere ikke har kjent årsaken til.

Rød, polka og gulbete fra Virgenes. De helt hvite er neper. 

Så uansett om det er helsefremmende eller ikke og spise fermentert mat, så opplever jeg selv at det er en fin måte å få i seg grønnsaker på. Det er også en fin måte å konservere på, samtidig som det gir en god og syrlig smak på maten. 

Til 1 liters norgesglass trenger man: 

  • ca. 300 gram rødbeter (dette er omtrent en stor avlang eller 3-4 små) 
  • ca. 0,8 liter vann
  • 2 spiseskjeer salt. 
  • 1 norgeglass
  • 1 litersmål 

Gjør det i denne rekkefølgen:

  1. Kok opp vann
  2. Bland vann og salt i et litersmål
  3. Avkjøl til romtemperatur
  4. Skjær rødbetene i 0,5 cm skiver. 
  5. Lett rødbetene i et norgeglass
  6. Hell over vann. 
  7. La stå i 3-6 dager på kjøkkenbenken i romtemperatur. Er det veldig varmt på kjøkkenet, over 22 grader, sett den et litt kjøligere sted. På sommeren blir det lett dannet noe som heter kamgjær om rødbetene blir stående i for høy temperatur. Dette er ikke det samme som mugg og er ikke farlig, men ser ikke veldig delikat ut. Kamgjær oppstår lett i fermenterte grønnsaker som inneholder mye sukker og dette gjelder spesielt for rødbetene. Hvor lenge rødbetene skal stå i romtemperatur avhenger av romtemperaturen. Er det varmt hos deg 20 grader +, så holder det med 3 dager. Er det kaldere, kanskje ned i 16-17, som det ofte er hos meg, så må den kanskje stå litt lengre
  8. Sett i kjøleskap. Her kan den stå lenge!

Så hva kan man bruke denne rødbetkvassen og de fermenterte rødbetene til? Rødbetkvassen er deilig å bare drikke som den er eller blande med vann om den har stått lenge. Om den blir stående lenge, kan saften få en litt eddiklignende smak og er ikke så god å drikke ren, men om man blander den ut med litt vann, får den en ny piff og blir god som ny! 

Fermenterte rødbeter egner seg godt i salat, i hummus, som tilbehør til wraps. 

Polkabeter i en deilig salat med spirer, tomat og ost. 
Rødbeter egner seg godt i rødbethummus og som innhold i en deilig wrap. 

Hvordan lage en kombucha SCOOBY?

For å lage kombucha trenger man en såkalt kombucha-SCOBY, som står for symbiotic culture of bacteria and yeast. Vi går for SCOBY, det høres mye hyggeligere ut. Bakterier og gjær, kan det være noe bra å få i seg? Sannheten er at bakteriene som finnes i kombuchaen – melkesyrebakteriene, er en del av vår naturlige tarmflora. De er ikke bare viktige for fordøyelsen vår, men det er funnet ut at tarmfloraen vår påvirker andre deler av kroppen i stor grad. Nå er jeg ingen lege, men forskning viser til at en sunn tarmflora kan beskytte mot en rekke plager.

Men så da, om man så vil lage kombucha, hvordan skal man få tak i denne SCOBYen? Det finnes flere som stadig gir bort eller selger. Men nå skal jeg vise dere hvordan man kan lage en helt bra bunnen! Enkelt, godt og veldig sunt!

Til 1 SCOBY trenger du:

  • 3-4 poser økologisk grønn eller svart te. Det er best å bruke uten smak, men om du bare har annet, vil det trolig også fungere.
  • 2 dl Kombucha. Det er best å bruke uten smak, men om du bare har annet, vil det trolig også fungere.
  • 6 dl vann 
  • Et 1 liters norgesglass eller lignende
  • God tid. Ønsker du deg 5 liter kombucha ferdig før neste uke, er du nesten nødt til å gå i butikken og kjøpe den. Det tar ca 3-4 uker å lage en SCOBY fra bunnen.
  • 1 dl økologisk/uraffinert sukker. Jeg har brukt vanlig dansukker og det fungerte, men bakteriene trives bedre om de får uraffinert. Husk at den “vanlig” sukkeren til dansukker blir produsert av sukkerroer, mens annet sukker ofte er produsert i sørlige deler av verden. Det er dessverre stor utnyttelse av både mennesker og miljø innen denne bransjen. Derfor bør du sørge for å kjøpe fairtrade og økologisk.

Hvordan du gjør det:

  1. Kok opp 6 dl vann. 
  2. Rør inn sukkeret i vannet. 
  3. Tilsett sukkervann og te i et stort glass. Bruk gjerne norgesglass
  4. La teen trekke til ønsket styrke. Jo, lengre du lar den trekke, jo, sterkere blir teen. For å lage SCOBYen holder det å la den trekke 5-10 minutter.
  5. Avkjøl teen til romtemperatur
  6. Tilsett kombuchaen
  7. Legg et papir eller kjøkkenhåndkle over glasset, slik at ingenting kommer ned i glasset
  8. La stå i 3-4 uker i romtemperatur, helst mørkt. Etterhvert vil det danne seg en geléaktig klump på toppen av glasset. Dette er SCOBYEN. La den bli 0,5-1 cm tykk før den er ferdig og kan brukes til å lage flere runder med kombucha!
IMG_1545

Lykke til!

Hvordan lage dine egen kombucha?

Kombucha er en type fermentert drikke, vanligvis laget med te. Siden det er en fermentert drikke inneholder den massevis av melkesyrebakterier, som magen vår bli veldig glad for! Det er enkelt å lage sin egen kombucha og det tar kun en uke fra start til man har ferdig og drikkeklar kombucha. Selve kombuchaen er laget med te, men man kan smakssette den med nesten hva som helst, jeg elsker en kombucha med ingefær eller bringebær. Sistnevnte er desidert lettest å få tak i lokalt, så om man ønsker en kortreist kombucha, så er norske bær veien å gå. Ønsker man å lage den helt kortreist kan man bruke te laget av bringebær og mjødurtblader, de inneholder tanniner, som er helt nødvendig for å få til en vellykket fermentering.

Til 1 liter kombucha trenger du 

  • 1 Kombucha SCOBY. Om du ikke har en fra før, se link for hvordan lage din egen.
  • 1 dl Kombucha. Det beste er  uten smak, men bruk det du har tilgjengelig. Om du har laget egen SCOBY kan du bruke litt av væsken fra den.
  • 8 dl Vann. Fra springen duger helt fint.
  • 2-3 Teposer. Alternativt 2 SS te i løsvekt. Her er det bare å velge å vrake i varianter. Jeg synes grønn te uten noe smakstilsetninger best, men prøv deg gjerne frem.
  • Sukker. Det beste er å bruke uraffinert, men “vanlig” dan sukker fungerer fint om man ikke har annet tilgjengelig.

Slik gjør du:

  1. Kok opp vann og tilsett te. Jeg koker vann i vannkokeren og lager teen i en egen beholder. Man kan også koke teen direkte i en kjele med vann. 
  2. La teen trekke i vannet til ønsket styrke. 5 minutter er passelig
  3. Avkjøl teen til romtemperatur. Alternativt kan du koke opp halvparten av vannet og la teen trekke i det, for så å tilsette resten av vannet. Om temperaturen på teen er for høy når du tilsetter SCOBY´n kan bakteriene dø, så ha tålmodighet og vent til teen er helt avkjølt
  4. Tilsett SCOBY´n
  5. Tilsett 1-2 dl ferdig kombucha.  
  6. La stå i 1 -2 uker. Under denne fermenteringen er det viktig at kombuchaen har tilgang til luft. Det som fungerer fint er å feste et tynt bomullsstoff over krukka/glasset med en strikk, eventuelt om du bruker norgesglass, skru bare tøystykket inn under lokket.
  7. Smaksett. Det er ingen regel at man må eller burde smaksette kombuchaen og den blir veldig god uten også. Men det er veldig godt å tilsette ingefær i kombuchaen. Ta gjerne en spiseskje med raspet ingefær og bland med kombuchaen.
  8. Hell kombuchaen over i en lufttett beholder
  9.  La stå 1-2 dager i romtemperatur. Dette er for å bygge opp kullsyre. Er du en av dem som ikke synes noe om dette? Da lar du dette steget være. Om du har smaksatt drikken, så la den stå 1-2 dager i romtemperatur under klede slik som i steg 6.

Hva slags mat er i sesong på vinteren?

Det å snakke om mat i sesong på vinteren, spesielt grønnsaker, kan for noen virke rart. For det er vel ingenting som gror nå? Nei, nå er det lite som gror, men det er fortsatt mye grønnsaker på lager. Rotgrønnsaker er typisk mat i sesong på vinteren. Kjedelig tenker du kanskje, men det er nok bare innbilning. Man kan lage utrolig mye deilig mat med rotgrønnsaker, som ovsbakte rødbeter med kryddererter, kålrot og potet pai, rødkraut til deilig pizza med rødbeter – mulighetene er nesten uendelige.

Norske grønnsaker i sesong på vinteren

  • Kålrot
  • Rødbet
  • Potet
  • Persillerot
  • Pastinakk
  • Gulrot
  • Hodekål
  • Rødkål
  • Løk
  • Rosenkål

Man kommer ikke utenom å importere noe mat, selv har jeg regelen 80 % norskprodusert og 20 % importert. Og importert mat er også i sesong, her i Norge importerer vi mye fra Spania, dermed kan det være nytte å se hvilke grønnsaker det er naturlig å dyrke i Spania nå i vintermånedene

Spansk mat i sesong på vinteren

  • Brokkoli (oktober – juni)
  • Rosenkål (november – februar)
  • Sampinjong (sept – juni)
  • Blomkål (oktober – mars)
  • Stangselleri (oktober – mars)
  • Purre (hele året)
  • Salat (hele året)
  • Gresskar (oktober – juni)
  • Spinat (oktober – mai)
  • Neper (oktober – mai)

Utenom grønnsaker er det vinteren også tid for diverse fisk. Sesongkalder.no er en side med oversikt over hvilke fisk som er i sesong. Nå i desember er det tid for å spise sei, hyse, reker, blåskjell, torsk og sild. Har du klikket deg inn på denne siden, ser du at det er mange andre arter også. Fisk som kveite og breiflabb har jeg unngått å nevne, fordi det er svært lite miljøvennlig å spise disse artene. Kveite er som oftest opprettsfisk og breiflabben er truet. Men det er lett å unngå når man har mye annet bra å velge mellom. Her i Oppland er det jo ikke så lett å få tak i lokal fisk, utenom å fiske selv. Ett unntak er stølsvidda, de selger fiskekasser med abbor, sik og fjellørret. Hadde jeg visst om dette under prosjektet hadde jeg definitivt kjøpt en kasse med fisk derifra.

Av kjøtt er det meste i sesong, fordi det meste er frysevare som ligger på lager, så her er det bare å velge å vrake! Men det som de fleste ikke vet er at vinteren, tradisjonelt sett, var uten fersk melk. På senhøsten sinet man av kuene, og fersk melk var ikke å få før etter kalving på våren. Slik er ikke melkeproduksjonen lengre, kuene produserer melk året rundt og kalver til ulike tider. Men kanskje vinteren er tiden for å kutte ned på bruken av fersk melk og heller nyte ost?