Oppskrift: Squash og fennikel lasagne

Man kan lage lasagne med nesten alt og denne varianten passer godt inn på kjøttfrimandag (eller tirsdag, onsdag eller lørdag). Da jeg lagde denne hadde jeg ikke mer melk igjen, bare rømme og det ble veldig veldig fett, dermed anbefaler jeg å lage vanlig bechamelsaus.

2 porsjoner

  • 300 g squash
  • 1 fennikel
  • 50 g ost
  • 20 g parmesan eller annen hard ost 
  • 1 fedd hvitløk
  • rapsolje
  • 6 – 8 lasagneplater
  • 1 ts krydderurter gjerne timian, orgeano eller basilikum

Bechamelsaus

  • 3,5 dl melk
  • 20 g smør
  • 20 g mel
  • 1/2 stilk stangselleri
  • 1/2 løk

Fremgangsmåte

  1. Kok opp melka til bechamelsausen sammen med løk og stangselleri. Sett til side og la den trekke. 
  2. Skjær squashen i 2-3 mm tykke skiver, Stek den med rapsolje, hvitløk og krydderurter i en stekepanne i ca. 10 minutter til den er gjennomstekt. Legg blandingen til side
  3. Skjær fenikkelen i ca. 5 mm tykke skiver og stek til den er gjennomstek. Det tar ca. 10 minutter. Legg til side.
  4. Smelt smør i en gryte og tilsett mel. Rør godt sammen med ei visp. 
  5. Ta av plata og visp inn litt og litt av melka til blandingen er jevn. 
  6. Kok opp la den småkoke til ønsket tykkelse. 
  7. Smør en ildfastform ca. 10 x 20 cm
  8. Start med å legge et lag med bechamelsaus i bunnen. Fortsett deretter med et lag med lasagneplater
  9. Legg så et lag med sqaush over
  10. Gjenta med bechamel saus og lasagneplater. 
  11. Legg et lag med fennikel deretter og strø over parmesanen
  12. Legg på resten av bechamelsausen
  13. Strø et lag med revet ost over og stek på 180 grader i ca. 30 minutter. 
  14. Nyt sammen med en deilig salat

Oppskrift: Gresskarlasagne

Da jeg skar ut Halloween-gresskar med min mor for 15 år siden, så kastet vi innmaten. KASTET! Tenk?! Nå er ikke dette noen skjennepreken til deg altså mamma, for du har nok ikke vært den eneste. Det er ingen tradisjon for å bruke gresskar i Norge, noe som er litt synd – for dette er virkelig allsidighetens grønnsak. Det du kan bruke tomatsaus til, det kan du og bruke gresskarsaus til. Enda bedre er at den like gjerne kan brukes til middag som til dessert. Nedenfor gir jeg deg oppskriften på en fantastisk gresskarlasagne som jeg laget her om dagen. Og ja, det tar ganske mye tid, men om du lager sausen på forhånd – og lag gjerne mye – så har du spart deg for masse tid. Visste du at du også kan lage lasagnen dagen før og la den stå i kjøleskapet til du skal steke den? Det er med andre ord skikkelig perfekt mandagsmat!

2 porsjoner, estimert tid: 3 timer

INGREDIENSER

Gresskarsausen

  • 2 medium hokkaido gresskar (du kan også bruker andre typer som f.eks butternut
  • 4 medium løk
  • 4 fedd hvitløk
  • 1 liter kyllingkraft (kan erstattes med vann eller buljong, men pass på å unngå Knorr, Toro og Maggie sine, da disse inneholder MSG, som kan skade tarmfloraen vår)
  • 1 ts muskat
  • 1 ts malt koriander
  • 1 dl rømme

Annet

  • 300 g ricotta eller annen ferskost
  • 100 g parmesan eller annen ost
  • 2 SS oregano
  • Lasagneplater

Fremgangsmåte

  1. Sett ovnen på 150 grader varmluft
  2. Del gresskarene i 4, skjær av skallet og skjær i 1-2 cm store biter
  3. Bak gresskarene i ca. 30 minutter
  4. I mens gresskarene står i ovnen, skjær løk og hvitløk
  5. Stek på middels varme til blanke
  6. Tilsett krydder og la det surre et par minutter, skru ned varmen og vent til gresskarene er ferdig.
  7. Når gresskarene er ferdig, ha de i gryta og fyll på med kraft.
  8. Skjær stavmikseren gjennom blandingen til det blir en jevn blanding. Alternativt kan du ta gresskarene i foodprosessoren før du har de i gryta.
  9. La koke i 1 time eller til ønsket tykkelse. Det er best om den er relativt tykk.
  10. Tilsett 1 dl rømme og smak til med salt og pepper.
  11. Smør et ildfastfast i størrelsen 10 x 20 cm
  12. Legg et tynt lag med gresskarsaus i bunnen’
  13. Legg et lag med pastaplater oppe på der.
  14. Legg et lag med ricotta oppe på der igjen
  15. Strø over litt basilikum eller organo
  16. Legg et nytt lag med gresskarsaus
  17. Legg et lag med pastaplater
  18. Legg et lag med ricotta
  19. Fortsett med dette til hele formen er full. Topp med ricotta og parmesan.
  20. Stek i ovnen på 220 grader i ca. 30 minutter.

Nyt sammen med en god salat!



Oppskrift: En gresskarsaus – 3 retter

Gresskar er en fantastisk grønnsak å lage supper, gryter og sauser med. Her viser jeg deg en oppskrift som har mange bruksområder. Den er helt fantastisk i lasagne, som pastasaus eller som suppe med hvitløksbrød til. Siden det tar relativt lang tid å lage denne (rundt 2 timer) så anbefaler jeg å lage en stor porsjon og deretter fryse ned det du ikke skal bruke – så har du klart til neste gang du vil ha litt gresskarfest!

Porsjoner: 6-8 Tid: ca. 2 timer.

Ingredienser

  • 2 medium hokkaido gresskar (du kan også bruker andre typer som f.eks butternut
  • 4 medium løk
  • 4 fedd hvitløk
  • 1 liter kyllingkraft (kan erstattes med vann eller buljong, men pass på å unngå Knorr, Toro og Maggie sine, da disse inneholder MSG, som kan skade tarmfloraen vår)
  • 1 ts muskat
  • 1 ts malt koriander
  • 1 dl rømme
  • salt og pepper

Fremgangsmåte

  1. Sett ovnen på 150 grader varmluft
  2. Del gresskarene i 4, skjær av skallet og skjær i 1-2 cm store biter
  3. Bak gresskarene i ca. 30 minutter
  4. I mens gresskarene står i ovnen, skjær løk og hvitløk
  5. Stek på middels varme til blanke
  6. Tilsett krydder og la det surre et par minutter, skru ned varmen og vent til gresskarene er ferdig.
  7. Når gresskarene er ferdig, ha de i gryta og fyll på med kraft.
  8. Kjør stavmikseren til det blir en jevn blanding. Alternativt kan du ta gresskarbitene i foodprosessoren før du har de i gryta.
  9. La koke i 1 time eller til ønsket tykkelse. Skal du lage suppe anbefaler jeg å koke den inn for så å tilsette mer kraft/vann, da setter smakene seg bedre.
  10. Tilsett 1 dl rømme og smak til med salt og pepper.

Hva kan du bruke denne til?

  • Gresskarsuppe
  • Ravioli med ricotta og gresskarsaus
  • Spagettigresskar med gresskarsaus
  • Gresskarlasagne

Oppsummering: Hele prosjektet

Da er den fjerde og siste uka forbi. Det er overraskende deilige og befriende. Det å snart kunne benytte seg av andre råvarer igjen – det kommer til å bli en sann glede. Den siste uka har vært ganske slitsom.

Hvordan har livsstilen min påvirket biologisk mangfold, klima, folkehelse, matsvinn, søppel og lokal verdiskapning?

Biologisk mangfold: Siden jeg ikke har spist noe som har vært dyrket med sprøytemidler eller i monokulturer, med unntak av melet, men her er heller ikke monokulturene, så har insektene i allefall hatt det bra på min diett. Det samme kan sies for livet under føttene våre. Grønnsakene og melet er dyrket ved hjelp av regenerative metoder hvor jordhelsa er i fokus. Jeg har heller ikke brukt noen ressurser i andre land, dermed vil regnskogen, savannen og mangroveskogene få være i fred fra meg i allefall.

Klima: Det er som sagt vanskelig å regne på klimaeffektene. Men jeg har spist omtrent 400g storfe og 1,4 kg lam vil jeg tro. Det blir i underkant av 2 kg. Det er likevel drastisk under gjennomsnittet for en nordmann. En gjennomsnittlig nordmann spiser 53,7 kg kjøtt i løpet av året . Det gir et totalt utslipp på 504,15 kg CO2. Mens jeg ville ha spist totalt 21,6 kg kjøtt og hatt et avtrykk på 394,96. Det er forsåvidt viktig å huske på at effekten av beitedyr ikke er tatt med her, for beitedyr ser ut til å binde en del karbon når de beiter. Men vi burde likevel halvere kjøttforbruket. Sammenlignet slipper jeg ut 940 kg CO2 med mine 20.000 kilometer i bilen min, sånn ca. En flytur til Paris koster omtrent 500 kg CO2. Dermed ser det ut til at jeg fortsetter å spise gressfora lam og storfe, men dropper flyturene!

Folkehelse: Jeg har ikke snakket så mye om folkehelse og lokalmatdietten, men det er slik at svært høyt prosessert mat gjør oss feite og syke. Rett og slett. Dermed vil en råvarebasert diett, slik som lokalmatdietten er, definitivt påvirke folkehelsa positivt. Det negative for mange er at det tar lenge tid, men da får man pent velge om det er verdt den ekstra tiden på kjøkkenet for å være frisk?

Matsvinn: Jeg kaster nesten ikke mat, det lille jeg har kastet har nok veid en 500 g, noe som tilsier 6 kg matsvinn i året, noe som er drastisk mye mindre enn gjennomsnittet på 46,3 kg. Jeg kan konstantere at det er vanskeligere å kaste mat jeg har et forhold til. I tillegg har jeg nå fått meg høner, som skal gjøre om de litt slitne grønnsakene til deilige egg!

Avfall: Jeg har kastet veldig veldig lite plast og papp. Faktisk så lite som 174 gram plastikk og 146 gram papir (90 % bakepapir). Dette blir jo ca. 2 kg plastikk og 1,75 kg papir i løpet av et år. Det er drastisk lite. Og kanskje noe å tenke på til etterfølgelse?

Lokal verdiskapning: Jeg har lagt igjen omtrent 1500 kroner på meieriprodukter hos Vikabråten, jeg har kjøpt et halvt lam, spekepølse og litt kjøttdeig for ca. 1800, omtrent 1000 kroner har gått til mel, poteter og rapsolje hos Johan Swärd. Jeg har også handlet bringebær og solbær lokalt. Jeg har kjøpt honning av naboer og venner. Dermed har jeg gitt penger til flere produsenter som jeg vet er helt avhengig av direktesalg for å overleve. Slike produsenter er viktig for klima, biologisk mangfold og for menneskers rettigheter.

Hva sitter jeg igjen med?

Det kan både være fint for kreativiteten, men også tidvis ganske drepende når en har så lite ingredienser å jobbe med. Underveis i prosjektet har jeg fått mange gode ideer på hva jeg kan lage, men som jeg ikke har kunne utført, fordi jeg ikke har hatt de nødvendige ingrediensene. Samtidig så har nøden presset frem en del gode ideer som grønn pizzasaus, det er definitivt noe jeg kommer til å lage igjen!

Hva nå?

Fremover skal jeg fortsette å spise mest mulig lokalmat, men jeg skal inkludere krydder, samt kjøtt og melk fra dyr som har fått kraftfôr. Jeg kommer nok fortsatt til å handle mest gjennom REKO-Ringen og kommer til å fortsette å handle ost, rømme og smør fra Vikabråten når jeg har mulighet.

Men jeg skal begynne å drikke kaffe igjen, faktisk sitter jeg å drikker en kopp nå – og det er helt nydelig! Litt sjokolade inne i mellom kommer det også til å bli!

Ta en potet

«Ta en potet, ta gjerne fire, ta åtte, ta alle, men ta en potet» sang vi på barneskolen. Men gjør vi det? I dag kan vi lese i Nationen at salget poteter har halvert siden 2000. Samtidig kan vi lese i OA at næringspolitisk rådgiver i Norsk Landbrukssamvirke vil ha poteten inn igjen som 1/5 om dagen. Burde vi spise mer potet? Er poteten egentlig sunn eller er den et karbomareritt, slik noen kostholdsveiledere påstår?

På matvaretaballen kan vi lese at en potet inneholder ca. 80 kcal per 100g, 17g karbohydrat, 0,1 g fett, 1,9 g protein og 1,6 g kostfiber. Det er altså en stivelsesrik, men lavkalorik grønnsak. Sammenlignet med hvit basmatiris (tørr) som inneholder 354 kcal per 100g, 76,8 g karbohydrat, 1 g fett, 9,2 g protein og 0,5 g kostfiber. Når sant skal sies, så er vel ikke hvit ris heller kostholdsveiledernes favoritt. Men hvorfor har poteten fått et så dårlig rykte?

Kommer potetens rykte fra dens høye stivelsesinnhold i forhold til de andre næringsstoffene? Eller kanskje tenker vi på potet som fastfood? I nationen kan vi lese at spesielt unge heller velger ris og pasta, fordi de tror potet er noe som tar lang tid å lage. Men trenger det å ta lang tid? Det er en myte og illusjon at det tar lang tid å lage mat fra bunnen av. Derfor har jeg under her samlet et knippe oppskrifter med poteter som ikke nødvendigvis tar så lang tid – eller innsats.

Siden jeg ikke har hatt tid til å lage alle oppskriftene selv, men likevel synes dere fortjener eN ordentlig potetfest, lenker jeg oppskrifter fra frukt.no, som er opplysningskontoret for frukt og grønt sin nettside. PS: det er helt innafor å sjekke ut alle de andre bra oppskriftene som også finnes der!

10 DEILIGE OPPSKRIFTER MED POTETER:

Skal vi bare gi opp?

I går leste jeg en sak på NRK om miljøaktivisten som ga opp. Ei dame som har jobbet for et bedre miljø i lang tid, men som ikke lengre tror vi kan redde menneskeheten, jorda eller kanskje er det bare dagens velferdssystem vi ikke kan redde? Jeg skal innrømme at jeg har tenkt mange av de samme tankene selv. For det ligger i vår natur å være grådige. Egoistiske. Vi vil stadig ha mer. Selv jeg får sånne innfall av og til. At jeg gjerne skulle hatt noen nye klær, møbler eller kanskje til og med pusse opp huset? Men så tenker jeg meg om en gang til og kommer på at kanskje ikke det er det jeg trenger? Kanskje ikke jeg nødvendigvis trenger en ny kjole for å føle meg fin? Eller et nytt kjøkken? For hva er det egentlig som driver denne trangen til å kjøpe? Jeg har ikke svaret. Personlig føler jeg det ofte handler om å passe inn, henge med. Men det gjelder kanskje ikke alle. Har du tenkt over det? Hva som får deg til å ville ha nye ting?

For å stoppe klimaendringer, tapet av biologisk mangfold, matsvinnet, plastforsøplingen og kvitte oss med bruk og kast samfunnet er vi nødt til å endre hele systemet. Vi må slutte å kjøpe nye klær, interiør og elektronikk hver måned. Vi må redusere antallet biler per husstand, vi må bruke mindre strøm, vi må reise mindre på ferie, vi må spise mer lokal mat og vi må kanskje bo tettere? Det er mye å ta inn over seg. Hvordan skal et sånt samfunn se ut? Først og fremst må vi gå bort fra et samfunn der individet er i fokus. En slik individ-fokusert politikk fører bare med seg mer forbruk. For vi er veldig individfokuserte. Når vi stemmer tenker vi som oftest på hva som er «best for deg» og ikke på hva som er best for flest mulig. Den tanken må endres. Vi må bort fra et degenererende samfunn der noen er vinnere og tapere og inn i et regenerativt samfunn der både mennesker og miljø er vinnere.

Hvordan får man et slik samfunn? Jo, det må starte fra grasrota. Du og jeg må begynne å rive oss løs fra samfunnets mas og jag om effektivitet og lønnsomhet. Vi må delta i fellesskapsløsninger som andelslandbruk, klesbyttedager og bildelingskollektiver. Vi må bort i fra et konkurransedrevet samfunn, der det er om å gjøre å være bedre enn naboen, til å dele det vi har med våre nærmeste. Vi må slutte å bruke pengene våre på tiltak som bidrar til et konkurransedrevet samfunn. Dette innebærer å handle mindre mat på matbutikken, stå i mot lavpristilbud. Det handler om å handle brukt i stedet for å kjøpe nytt og å dra på hytta med familien og spille ludo istedet for å dra på svømmetur på Granka. Det handler om å bygge relasjoner heller enn å bygge formue.

Så nei, vi skal ikke gi opp, selv om det av og til føles sånn ut. Men det er heller ikke dumt å være forberedt på det verste. Jeg tror selv at innen 50 år kommer det til å bli vanskeligere å importere mat, da er det fint å ha bygget seg opp et lokalt matsystem som flere kan dra nytte av. For selv om den globale trenden er mer sentralisering, kan vi som enkeltmennesker velger å stå i mot. Støtt lokale initiativer og bidra til at fremtidige generasjoner kan få det litt bedre ❤

Oppskrift: gulrotpesto

Nød lærer naken kvinne og spinne sies det – og det må jeg si meg enig i. I nødens time uten hakkede tomater, rømme og bønner, kicker kreativiteten inn og nye former for pålegg, tilbehør og middagsretter oppstår som ut av det blå. Jeg trengte noe nytt tilbehør til falaflene mine og i kjøleskapet har jeg tilfeldigvis liggende et par kilo gulrøtter. De av den lille typen, som jeg har latt ligge dere, fordi det er enklest med de store. Det er så mye stress med de minste gulrøttene. Men de må brukes de også. Etter inspirasjon fra den gode gulrot- og rosmarinsuppa jeg lagde her om dagen, fikk jeg ideen om å lage en slags gulrot- og rosmarin pesto. En slags fortykket versjon av suppa, som jeg kan spise til falafler eller på brødskiva. Og resultatet ble, kanskje ikke så overraskende, veldig godt det også.

Du trenger

  • 500 g gulrot
  • 1/2 dl rapsolje
  • 1 ts fersk rosmarin
  • 1 dl revet parmesan eller annen litt lagret ost
  • 2 fedd hvitløk

Fremgangsmåte

  1. Sett ovnen på 150 grader varmluft
  2. Skjær gulrøttene i to eller fire avhengig av størrelsen og legg de på et bakepapir.
  3. Press hvitløk og spre det over gulrøttene
  4. Sprinkle litt rapsolje over gulrøttene og stek i 20-30 minutter
  5. Ha gulrøttene over i foodprosessor og kjør de til blandingen har fått en jevn konsistens.
  6. Tilsett de andre ingrediensene og kjør videre til blandingen er jevn.
  7. Spis med falafler, på pasta eller på brødskiva.

Oppskrift: pizza med grønn saus

Når man er tom for rømme og ikke kan spise tomater, hva gjør man når man skal lage pizza? Jo, hvorfor ikke prøve med en annen type saus, en grønn en! Det er mye asiasalat i hagen nå og jeg må finne noe smart å bruke de til. Du kjenner de kanskje som Pak Choy, den vanligste av asiasalatene, men de kommer i mange varianter. Asiasalatene smaker litt som neper og har en ganske kraftig smak, dermed egner de så godt rå, men de er veldig gode stekte!

Jeg tenkte det kunne være artig å prøve meg på en annen type pizzasaus, mest fordi jeg nå er tom for rømme og tomater fra Oppland finner jeg ikke – selv om det kanskje finnes? Men pizza ble det – resultatet ble så godt at jeg nå har lyst til å dele oppskriften med dere!

Pizzabunn

  • 1/2 dl surdeigsstarter
  • 3 dl mel (jeg bruker virvelmel fra Johan Swärd)
  • 1,25 dl vann
  • 1 spiseskje olje
  • 1/4 ts salt

Fremgangsmåte

  1. Bland den aktive surdeigsstarten med vannet og rør ut
  2. Bland inn halvparten av melet og la stå i 30 min
  3. Bland inn resten av melet og oljen. Dekk med et klede og la stå i 20 minutter
  4. Ta blandingen ut og strekk den ut til et rektangel.
  5. Strø saltet over og brett deigen fra kanten og inn mot midten
  6. Strekk deigen ut igjen og gjenta brettingen. La den hvile i 20 minutter.
  7. Gjenta gjerne brettingen 2-6 ganger til og la den hvile i 20 minutter mellom hver gang. Her avgjør altså tiden du har til rådighet jo mange ganger du strekker og bretter. Deigen hever bedre jo mer du strekker og bretter.
  8. Kjevle så deigen ut til en sirkel eller et rektangel, gjerne 0,5 -1 cm i tykkelse.
  9. Stek deigen lett på 150 grader i 15 minutter. Nå er den klar til videre bruk. Du kan også bruke deigen helt rå, men den kan bli myk og fuktig inni, så jeg anbefaler, spesielt om du liker pizzabunnen litt tykk og steke den.

Grønn saus

  • 1 Pak Choy, Bok Choy eller annen asiasalat
  • 2 medium løk
  • 2 fedd hvitløk
  • 1/2 dl rapsolje
  • 2 SS parmesan eller annen hard ost

Fremgangsmåte

  1. Skjør grønnsakene i biter
  2. Stek løk og hvitløk til løken er blank i litt rapsolje. Når man steker med rapsolje er det viktig å ikke ha på for høy varme. 5/9 er nok. Da tar det litt lengre tid før løken er stekt, men man unngår oksidert rapsolje, som kan inneholde helseskadelige stoffer.
  3. Tilsett asiasalaten og stek til den klapper sammen
  4. Ha grønnsakene over i en food prosessor, tilsett rapsoljen og kjør til en jevn blanding
  5. Ha i osten og kjør noen sekunder til.

Hva skal jeg ha på pizzaen?

Nedenfor er noen forslag til topping som passer den til den grønne sausen. Velg ut 3, det synes jeg holder som oftest. Gjerne 1 krydder, 1 grønnsaker og noe kjøtt. Ost kommer selvfølgelig i tillegg til dette! Jeg synes en vanlig norsk gulost passer godt til denne pizzaen, men parmesan funkerer også utmerket.

  • Bacon
  • Potet
  • Timian
  • Persille
  • Sellerirot
  • Purre
  • Merian
  • Røkt skinke

Server denne pizzaen med saurkraut og gjerne en rømmedressing med dill, persille eller timian.

Oppskrift: gulrotsuppe med rosmarin

Her om dagen lagde jeg en fantastisk gulrotsuppe med rosmarin. De to smakene var bare helt fortreffelige sammen. Derfor tenkte jeg å dele oppskriften med dere! Gulrot er en grønnsak i overflod nå på høsten. Kanskje har du til og med noen i hagen. Jeg bruker ofte de små gulrøttene, som kanskje ikke egner seg til annet til supper, sauser og pesto. En fin måte å hindre matsvinn og lage fortreffelig mat.

Ingredienser

  • 1 liter grønnsaks eller kyllingkraft
  • 700 g gulrøtter
  • 1 løk
  • 1 hvitløk
  • 1 ts frisk rosmarin
  • 1 dl rømme
  • salt

Fremgangsmåte

  1. Sett ovnen på 175 grader
  2. Skjær gulrøttene i 2 eller 4 avhengig av størrelse
  3. Stek gulrøttene med litt rapsolje i 20 – 30 minutter
  4. Stek løk, hvitløk og rosmarin sammen i en gryte
  5. Tilsett gulrøttene til gryta og hell på kraft
  6. Kjør stavmikseren gjennom slik at det blir en jevn suppe
  7. Kok opp.
  8. Tilsett rømme og smak til med salt.
  9. Server med litt friske rosmarinblader, rømme og litt nystekt brød til.

Kronikk i Ren Mat: Kan vi redde verden med lokalmat?

Denne uken har jeg skrevet en kronikk du kan lese på renmat.no

( https://www.renmat.no/artikler/2019/kan-vi-redde-verden-med-lokalmat )

Kan vi redde verden med lokalmat?

Framtida byr på en lang rekke utfordringer. Menneskeskapte klimaendringer, tap av biologisk mangfold og forsøpling av havene våre er bare noen av utfordringene som venter oss der fremme. Matproduksjon står i dag for opptil 30 % av klimagassutslippene, er hovedårsaken bak avskogingen av regnskogen og produserer enorme mengder avfall. Men selv i fremtiden kan vi ikke stoppe å produsere mat, for mat må vi ha. Kanskje finnes det én løsning på problemet? Kan vi redde verden med mat?

For å dykke dypere ned i problemstillingen har jeg bestemt meg for å kun spise lokalmat i en hel måned. All mat og drikke jeg inntar fra 6. september til 6. oktober må være produsert i Oppland. Til og med maten til dyrene jeg spiser må komme fra Oppland, for kan man egentlig kalle maten norsk om 40 % av fôret er importert? Jeg skal undersøke hvordan matvalgene mine påvirker avfall, matsvinn, lokal verdiskapning, klima og biologisk mangfold.

Jeg har benyttet meg av lokale bønder jeg kjenner, lagt ut annonser på Facebook og handlet på REKO-Ringen. Til sammen har jeg fylt opp kjøkkenskapene med erter, mel, rapsolje og helkorn av rug fra Johan Swärd på Brandbu. Ost, rømme, smør og melk fra Vikabråten i Valdres. Bygg fra Grønvold Mølle i Torpa. Av frukt og bær har jeg plukket plommer og epler hos naboen og handlet bringebær fra Søndre Land. Grønnsakene kommer fra min egen markedshage, Markedshagen på Dokka og gressfora kjøtt har jeg fått fra Skattebu gård i Gausdal, Breie gård i Etnedal og Midtre Ekern gård i Snertingdal.

Halvveis i prosjektet har jeg fått erfare at utvalget av matvarer har skrumpet betydelig inn. Det blir ingen kaffe, sjokolade, vin eller torsk. Derimot har jeg erfart at man fint kan lage både pasta carbonara, falafler, taco og lasagne med råvarer fra Oppland. Selv om det tar ganske mye lengre tid. For lokalmatdietten er en tidkrevende diett. Det må settes av minst 3 timer hver dag til matlagning, samt en god dose med kreativitet. For hvordan får man egentlig lasagne plater, pasta og tacolefser fra Oppland? Jo, da er man nødt til å lage de selv.

Utenom å bruke mer tid på matlagning har jeg fått erfare at mengden søppel jeg produserer har minket betydelig. Den første uken kastet jeg ikke mer enn 50 g plast og 10 g papir. Hadde dette vært en gjennomsnittlig mengde i uka ville det resultert i 2,6 kg plast og 520 g papir i året. Årsgjennomsnittet for en norsk husstand ligger på omtrent 433 kg. Nå er nok ikke denne uka representativ, men vi kunne likevel klart å halvere avfallsmengden vår om vi benyttet mer lokale forhandlere.

Den beskjedne mengden emballasje kommer først og fremst fra den korte veien mellom produsent og forbruker. Når jeg kjøper grønnsaker rett fra bonden eller henter grønnsaker i markedshagen trengs ikke unødvendige plastinnpakking.  Derimot må langtransporterte varer pakkes godt inn for å beholde ferskheten gjennom transport og lagring. Dagligvarekjedene bruker ofte store mengder plastemballasje på frukt og grønt, og begrunner det med redusert matsvinn. Men hvis verdikjeden var kortere, ville vi da trengt alle den emballasjen? Kanskje ville mengden matsvinn blitt betydelig mindre om veien fra jord til bord var kortere?

Nå er det i hovedsak deg og meg som kaster mest mat. (https://www.matvett.no/bransje/om-matsvinn). Dermed vil ikke kortere verdikjeder løse problemet, men kanskje nærheten til matproduksjonen får oss til å kaste mindre mat? Om vi kjenner bonden som har produsert lammelåret, blomkålen eller melet, blir det ikke da vanskeligere å kaste det? Det er vanskeligere å kaste Vikabråten-melk enn Tine-melk. Når jeg vet hvilket enormt arbeid som legges ned for å produsere melka, blir det nærmest kriminelt å la den gå til spille.  Jeg har kastet melkerester fra Tine uten å kjenne den samme forpliktelsen.

Nærheten til maten og mer kjøp direkte fra bonden vil også favne om lokal verdiskapning. Selv om jeg har brukt mer penger på mat, så har pengene gått direkte til bonden eller små lokale forretninger og ikke til store selskaper der hensyn til mennesker og miljø er neglisjert. I gjennomsnitt har jeg brukt omtrent 700 kroner i uka, men da har jeg høstet det meste av grønnsaker, frukt og bær selv. Hadde jeg måtte kjøpe alt, hadde det blitt dyrere. Men kanskje er det nettopp det vi må i fremtiden? Betale mer for maten? For er egentlig maten billig eller er den bare billig for oss? Storskala landbruk tar sjelden hensyn til mennesker og miljø og et sted i verdikjeden har noe eller noen betalt prisen. Den totale regning blir som oftest mye høyere i form av naturødeleggelse, dårlig dyrevelferd, rovdrift på mennesker og klimaendringer.

Det er vanskelig å regne på klimaeffektene av lokalmatdietten. Om man regner CO2 utslipp kommer den trolig dårlig ut, for jeg har spist en del lam og storfe. Men blir det riktig med et så ensidig blikk? Dyrene jeg har spist har alle gått på utmarksbeite og spist gress, en ressurs vi mennesker ikke kan utnytte oss av. I en verden hvor ressursene er knappe og FNs klimapanel slår fast at vi må produsere mer mat på mindre areal, da bør vi vel produsere den maten vi kan i Norge? Blir det ikke feil å beslaglegge arealer i utlandet til kraftfôrproduksjon, mens vår egen naturbeitemark gror igjen? Naturbeitemarka er et hotspot-habitat for både planter og insekter, lar vi den gro igjen mister vi mye av dette mangfoldet. Dermed bør jeg kanskje ikke regne på klimaeffekten av denne dietten, men prøve å lage meg et helhetlig bilde av hvilke tiltak monner best på flere områder? Av den grunn har jeg valgt å spise kjøtt fra dyr som har beitet i utmark, men jeg trenger ikke så mye. Kanskje et par hundre gram i uka holder?

Etter to uker på lokalmatdietten har jeg erfart at jeg bruker mindre ressurser. Både gjennom å lage mindre avfall og matsvinn, men også fordi maten jeg spiser er dyrket på arealeffektive måter eller bruker arealer der det ikke kan dyrkes menneskemat. Og er det ikke dit vi må? Til et samfunn som total sett forbruker mindre? Der hvor mennesker, natur og miljø i større grad er ivaretatt? Jeg tror nettopp mer lokale verdikjeder er løsningen på mange av framtidas utfordringer. Verdikjeder som er så korte at forbrukeren selv har oversikt over produksjonen. Vi trenger å ta tilbake makten over matproduksjonen vår. Har du lyst til å følge reisen min videre, da kan du klikke deg inn på www.matfraoppland.com eller følg meg på Instagram: @matfraoppland. Der legger jeg ut oppskrifter, erfaringer og andre nyttige tips.