I går leste jeg en sak på NRK om miljøaktivisten som ga opp. Ei dame som har jobbet for et bedre miljø i lang tid, men som ikke lengre tror vi kan redde menneskeheten, jorda eller kanskje er det bare dagens velferdssystem vi ikke kan redde? Jeg skal innrømme at jeg har tenkt mange av de samme tankene selv. For det ligger i vår natur å være grådige. Egoistiske. Vi vil stadig ha mer. Selv jeg får sånne innfall av og til. At jeg gjerne skulle hatt noen nye klær, møbler eller kanskje til og med pusse opp huset? Men så tenker jeg meg om en gang til og kommer på at kanskje ikke det er det jeg trenger? Kanskje ikke jeg nødvendigvis trenger en ny kjole for å føle meg fin? Eller et nytt kjøkken? For hva er det egentlig som driver denne trangen til å kjøpe? Jeg har ikke svaret. Personlig føler jeg det ofte handler om å passe inn, henge med. Men det gjelder kanskje ikke alle. Har du tenkt over det? Hva som får deg til å ville ha nye ting?

For å stoppe klimaendringer, tapet av biologisk mangfold, matsvinnet, plastforsøplingen og kvitte oss med bruk og kast samfunnet er vi nødt til å endre hele systemet. Vi må slutte å kjøpe nye klær, interiør og elektronikk hver måned. Vi må redusere antallet biler per husstand, vi må bruke mindre strøm, vi må reise mindre på ferie, vi må spise mer lokal mat og vi må kanskje bo tettere? Det er mye å ta inn over seg. Hvordan skal et sånt samfunn se ut? Først og fremst må vi gå bort fra et samfunn der individet er i fokus. En slik individ-fokusert politikk fører bare med seg mer forbruk. For vi er veldig individfokuserte. Når vi stemmer tenker vi som oftest på hva som er «best for deg» og ikke på hva som er best for flest mulig. Den tanken må endres. Vi må bort fra et degenererende samfunn der noen er vinnere og tapere og inn i et regenerativt samfunn der både mennesker og miljø er vinnere.

Hvordan får man et slik samfunn? Jo, det må starte fra grasrota. Du og jeg må begynne å rive oss løs fra samfunnets mas og jag om effektivitet og lønnsomhet. Vi må delta i fellesskapsløsninger som andelslandbruk, klesbyttedager og bildelingskollektiver. Vi må bort i fra et konkurransedrevet samfunn, der det er om å gjøre å være bedre enn naboen, til å dele det vi har med våre nærmeste. Vi må slutte å bruke pengene våre på tiltak som bidrar til et konkurransedrevet samfunn. Dette innebærer å handle mindre mat på matbutikken, stå i mot lavpristilbud. Det handler om å handle brukt i stedet for å kjøpe nytt og å dra på hytta med familien og spille ludo istedet for å dra på svømmetur på Granka. Det handler om å bygge relasjoner heller enn å bygge formue.

Så nei, vi skal ikke gi opp, selv om det av og til føles sånn ut. Men det er heller ikke dumt å være forberedt på det verste. Jeg tror selv at innen 50 år kommer det til å bli vanskeligere å importere mat, da er det fint å ha bygget seg opp et lokalt matsystem som flere kan dra nytte av. For selv om den globale trenden er mer sentralisering, kan vi som enkeltmennesker velger å stå i mot. Støtt lokale initiativer og bidra til at fremtidige generasjoner kan få det litt bedre ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: