Oppsummering: uke 2

Denne uken har vært litt for travel. Jeg har ikke hatt tid til å skrive så mye som jeg ønsker og heller ikke hatt tid til å lage så mye mat som jeg gjerne skulle ønske. For det tar MYE tid å lage mat. Denne uken er jeg ikke helt sikker på hva jeg har spist en gang, for det har jeg nemlig glemt å skrive ned. Skjerpings til neste uke!

Så hva har jeg egentlig spist? Et kjapt søk gjennom galleriet på mobilen røper at jeg har laget pizza, risotto med havre og en deilig gyros med lammekjøtt. Ja, for nå har jeg endelig fått meg kjøtt. Et halvt lam ligger nå i fryseren fra Skattebu gård. Jeg digger at de ikke gir lammene sine kraftfôr før de sendes til slakt. Det er nemlig slik at mange bønder gjør dette, for å få lammene til å legge på seg de ekstra kiloene før de sendes til slakt – slik at bonden får flere kroner per lam.

Samtidig liker jeg å kjøpe hele eller halve dyr. Da passer man på at alt på dyret blir spist og ingenting blir liggende fryselager. For det er ikke uvanlig at noen stykningsdeler er mer populære enn andre. F.eks er det for lite ribbe på markedet, men for mye av det meste annet av grisen vår. Et fint tiltak mot dette er jo å kjøpe en halv gris. Da får man en ribbe, men må også spise resten av dyret. Det samme gjelder lam og sau, selv om den mest markante forskjellen på de to er størrelsen. En halv gris veier mellom 30 – 50 kg kjøtt, mens et halvt lam som oftest ligger rundt 5-8 kg, litt mer overkommelig for meg som bor alene.

Det halve lammet fra Skattebu er oppdelt i følgende biter: to lammesteker,. 2 pakker med fårikålkjøtt, en hel bog, en lammeskank, rulleskinn, lammecarrè, en pakke med koteletter og kraftbein. Av dette kan jeg lage utrolig mye god mat og allerede har jeg stekt en lammestek og spist opp kotelettene. Lammesteken deler jeg opp i mindre biter og pakke de i porsjonerpakker og legger mesteparten tilbake i fryseren. Det kan jeg senere bruke til kebab, gryter, supper eller gyros.

I fremtiden i våre henders oversikt over mat som er bra for klimaet kommer sau og lam svært dårlig ut. Det er ikke greit å være en metanrapende skapning i 2019, uansett hvor mye annet bra en gjør. Lammet jeg har kjøpt har kun spist gras og har nesten hele livet vært ute på utmarksbeite og spist gress, en ressurs vi mennesker ikke kan utnytte. Utmarksbeite er også positivt for biologisk mangfold. Derfor kjøper jeg lam med god samvittighet.

Refleksjoner rundt uke 2

Jeg savner kaffe. Jeg savner sjokolade. Men sånn bortsett fra det, så går det overraskende bra. Jeg lager mye god mat og tenker ikke sånn veldig over at jeg spiser så mye annerledes enn vanlig. Det er nok først og fremst fordi jeg spiser ganske likt nå som jeg gjorde før jeg startet prosjektet. Forskjellen er at jeg ikke kan ta meg et kakestykke når det blir servert. Selv om jeg må innrømme at jeg faktisk gjorde det. Jeg var på besøk på Vikabråten og hjalp de med å flytte kuene fra heimstølen og ned igjen til Vikabråten, da ble det servert litt kake. Jeg tok et stykke. Selv om jeg egentlig ikke skulle. Jeg har vurdert om jeg skulle prøve å bake en kake selv, men jeg tror det blir vanskelig uten bakepulver.

Hvor mye penger har jeg brukt?

Ehm. Det har jeg faktisk ikke helt oversikt over. Jeg har spist opp resten av meieriproduktene jeg kjøpte til første uka, dermed kan jeg jo anslå at jeg har brukt omtrent 350 kroner i meieriprodukter denne uka. Av kjøtt så har jeg nok spist for rundt 200-300 kroner. Miljøvennlig og etisk kjøtt koster nemlig mer enn den ribba til 29.90 på REMA. Jeg har også vært å kjøpt poteter, mel og rapsolje og har nok brukt varer for omtrent 100 kroner her. Noen kilo med mel, litt poteter og olje. Dermed er jeg nok godt over de drøye 500 kronene som er anbefalt å bruke på matvarer av forbrukerrådet. Dermed kan det jo diskuteres om det er for lite? For hvor stor del av lønningene våre burde vi egentlig bruke på mat? Det er nok et innlegg for seg selv.

Hvor mye søppel har jeg kastet?

Så mye! Det er litt mer enn forrige uke, men fortsatt veldig lite. Det er tre poser til kraftbein, lammestek og lammekoteletter og en del bakepapir. Det er i grunnen det.

Hva hadde skjedd om alle hadde spist lokal mat?

Først og fremst hadde vi fått en svært stor nedgang i kjøttkonsumet. Da hadde hvert menneske spist ca. 400g i uka, noe som tilsvarer 20,8 kg kjøtt i året. Da er vi godt under marginen for det vi burde og klimagassutslipp fra drøvtyggere hadde ikke lengre vært et problem. Samtidig hadde folk spist omtrent 300g frukt/bær og 500 g grønnsaker om dagen, noe som tilsvarer 15,6 frukt og 26 kg grønnsaker i året. Samtidig hadde arealbruket gått ned. Sau og kuer hadde i størst mulig grad blitt foret på utmarksbeite og kun fått vinterfôr fra innmark. Dette kunne frigitt mye arealer som igjen kunne vært brukt til å produsere korn eller grønnsaker til oss mennesker. Hadde alle menneskene kastet så lite søppel som meg hadde havene ikke lengre druknet i plast. Jeg tror rett og slett verden hadde blitt et litt bedre sted. Det som derimot hadde blitt negativt påvirket er store selskaper og trolig hadde verden gått på en gedigen økonomisk kollaps.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: